Del
Hvert år smittes åtte millioner mennesker av tuberkulose, og man regner med at en tredjedel av verdens befolkning til enhver tid er smittet. Av de smittede blir rundt ti prosent syke av den tidligere svært dødelige sykdommen.
Lovpålagt screening
I Norge får i snitt 300 personer tuberkulose hvert år, og 80 prosent av disse kommer fra land der sykdommen fortsatt er vanlig, for eksempel sørvestlige deler av Afrika.
Ingunn Harstad mener oppfølgingen av asylsøkere som er syke eller smittet av tuberkulose ved ankomst Norge burde vært bedre. Bildet i bakgrunnen viser en tubekulosesmittet pasient. Foto: Frode Nikolaisen |
– I Norge er det lovpålagt at alle asylsøkere som kommer til landet skal undersøkes for tuberkulose umiddelbart etter ankomst. Deretter skal disse følges opp av kommunehelsetjenesten i de kommuner de bosetter seg, forklarer Ingunn Harstad.
Overlegen på Avdeling for lungemedisin ved St. Olav, har i sin doktoravhandling sett på hvordan dette systemet fungerer i det daglige og om alle som har behov for oppfølging faktisk får det.
– Jeg ville se hvordan systemet fungerer, hvor ligger eventuelle svakheter, hvor mange er syke eller blir syke og hvor mange som får forebyggende behandling, sier Harstad.
Studien tok for seg alle asylsøkere over 18 år som kom til Norge i perioden 2005-2006. Til sammen hadde rundt halvparten av asylsøkerne, 2237 personer, positive tuberkulosefunn ved ankomst og de ble dermed inkludert i studien.
– Deretter ble det sendt spørreskjema til de kommuner som overtok ansvaret for disse personene, der jeg sjekket om de ble videre undersøkt, hva slags oppfølging de gies og om pasientene ble henvist til spesialist. Tallene viste at 15 personer i utvalget var syke av tuberkulose, mens 28 personer fikk behandling for latent tuberkulose, forklarer Harstad.
Dårlig logistikk
72 prosent av kommunene svarte på henvendelsen fra Harstad. Av alle 2237 asylsøkere som etter testene skulle vært fulgt opp, fikk bare en tredjedel oppfølging.
– Av de vi fikk svar fra, ble 44 prosent av syke og smittede fulgt opp. Det vil si at få av disse pasientene blir vurdert i helsetjenesten, og at to tredjedeler av de som fikk påvist tuberkulosesmitte ved ankomst ikke blir fulgt opp.
– Hvorfor skjer dette?
– En åpenbar årsak er at logistikken ikke er god nok mellom mottakssenteret på Tanum, der alle asylsøkere havner først, og Diagnosestasjonen på Ullevål som skal vurdere alle med røntgenfunn. Datasystemene som brukes legger ikke til rette for at det enkelt skal være mulig å hente ut slik informasjon, og det er kritikkverdig. Når man først er lovpålagt en oppgave, burde det vært bedre kvalitetssikret, mener Harstad.
Økt bevissthet
At asylsøkere ikke får personnummer ved ankomst tror Harstad også kan være en medvirkende årsak til at systemet ikke fungerer.
– Navn og ankomstdatoer kan i visse tilfeller endres underveis, noe som gjør oppfølgingen vanskelig. I tillegg tror jeg noe kan skyldes manglende bevissthet i forhold til dette ute i enkelte kommuner. Undersøkelsen viser at det er stort sprik mellom kommunene. Noen følger opp reglene hundre prosent, mens andre ikke gjør noen ting. I tillegg har vi hatt perioder der mange mottak har blitt lagt ned, og det er da ikke gode nok systemer som sørger for at relevant informasjon flytter med asylsøkerne. I tillegg svikter de kommunene som asylsøkerne flytter til, det er nemlig kommunehelsetjenesten som har ansvaret for å vurdere og eventuelt henvise syke og smittede til spesialist.
Ingunn Harstad forklarer at smittefaren ut i befolkningen er relativt liten.
– Hovedsakelig smitter asylsøkerne hverandre. Det er tette forhold på mange mottak, og integreringen ut mot befolkningen for øvrig tar ganske lang tid. For å bli smittet skal man stort sett ha tett kontakt, men i Sverige har det vært eksempler på smitte også ut i befolkningen.
Etter at studien ble sluttført i januar, har Harstad holdt flere foredrag både til helsemyndigheter og ansvarlige for innvandring.
– Jeg har inntrykk av at studien har økt bevisstheten til flere, og det er bra.