Del
– Vi vet at behandling for fedme er bra og at det gir effekt. Det viser all forskning og alle prosjekter, slår Rønnaug Ødegård fast. Hun er overlege ved Barne- og ungdosmsklinikken ved St. Olav, og en av hovedpersonene bak prosjektet FamilY.
Samspill avgjørende
Prosjektet skal finne ut hvilken behandling som virker best ved fedme hos barn, men er som navnet tilsier fokusert mot familien som helhet. For å delta må derfor minst et barn og en voksen i familien ha fedmeproblemer. I FamilY
Ola Andreas Stavne ved Røros behandlingssenter og Rønnaug Ødegård ved St. Olav trenger flere familier til fedmedstudiet FamilY. Foto: Frode Nikolaisen |
sammenligner man tilbudet som gis gjennom «Livsstilskolen» som allerede er etablert ved St. Olav, med effekten deltagerne har gjennom et 14 dagers opphold ved Røros behandlingssenter. Der gis det tett oppfølging under oppholdet, og det er i tillegg tre oppfølgingshelger i etterkant. Hvilke familier som får hvilken behandling, avgjøres med loddtrekning.
– Samspillet med helsetjenesten i kommunene er uansett avgjørende for gode resultater, siden alle deltagerne skal følges opp videre etter oppholdet, forklarer Ola Andreas Stavne ved Røros behandlingssenter.
Det er også tidligere, i ulike sammenhenger, forsket på behandling av fedme hos barn og ungdom. Det unike med FamilY er at hele familier skal være involvert, og at hele familier skal være motivert.
– Vi har sett ved tidligere anledninger at det ikke er vanskelig å rekruttere bare barn og ungdom til slik behandling, men det viser seg verre når flere i familien skal være motivert samtidig. I dette prosjektet bruker vi definisjonen på fedme BMI > 30 som behandlingsgrense. Da 25 prosent av befolkningen ligger i dette området, vil mange ikke ha tenkt på seg selv som behandlingstrengende, sier Rønnaug Ødegård, som tror det er noe av årsaken til at prosjektet sliter med rekrutteringen.
Pirker i opptreden
– Det er nok mange voksne som synes det er tøft å bli konfrontert med fedmeproblemer, og da blir det vanskelig å ta inn over seg at de trenger hjelp, legger Stavne til og sier at samspillet innad i en familie ofte er avgjørende for gode resultater.
– Mens familiene oppholder seg på Røros, har vi mulighet til å observere dem i ulike situasjoner. Det gir oss innblikk i hvordan de forholder seg til barna, hvordan de setter grenser og hvordan de reagerer på barnas oppførsel. Da har vi sjansen til å pirke litt i hvordan de opptrer, spørre litt og gi gode råd.
Det er tidligere forsket lite på effekten av fedmebehandling i familier.
– Det er vist at fedme i barnealder med svært stor sannsynlighet strekker seg inn i voksenlivet hvis man ikke aktivt går inn for å påvirke. Derfor mener vi dette er et viktig tema, forklarer Ødegård.
– Utgangspunktet for behandlingen i prosjektet er barna, men vi er likevel forbauset over effekten vi så langt har sett også på de voksne. Mange foreldre deltar på dette for barnas skyld, men vi har også sett at de voksne har endret seg mye i løpet av behandlingen, legger Stavne til.
– Mye av årsaken kan kanskje være at mange opplever det som lettere med endring når man må ha fokus på andre enn seg selv. Mange foreldre skjønner ikke helt at de også går ned i vekt, fordi alt fokus har vært på barna.
Hver del av forskningsprosjektet varer i to år. Dette er siste del av studien, og søknadsfrist for deltagelse i FamilY er 26. mars. Dette må gjøres gjennom kommunehelsetjenesten i hver enkelts kommune. For å delta i prosjektet må minst et barn og en voksen være overvektige. Barna må være mellom sju og elleve år.