Frode Nikolaisen
Telefon 977 34 752
Etter en pilotperiode i vår, startet prosjekt talegjenkjenning opplæring av 550 leger ved St. Olavs Hospital i august.
Dette som en del av et regionalt prosjekt, der effektivisering innenfor legedikteringen er formålet. I tillegg skal prosjektet redusere epikrisetid, det skal gi en kvalitetsgevinst knyttet til pasientbehandling gjennom en mer oppdatert journal og målet er også at det skal gi en økonomisk gevinst.
Bruker mer tid
For to uker siden ble opplæringen fullført, men flere leger er nå kritiske til det nye systemet.
– Jeg har forståelse for at man har behov for effektivisering og jeg er positiv til fremskritt, også talegjenkjenning, sier Øystein Drivenes, overlege ved Barnekirurgisk avdeling.
– Men etter at jeg har brukt det nye systemet i tre måneder, bruker jeg mer tid på dikteringen enn jeg gjorde tidligere. Og det går igjen utover andre ting.
Drivenes er tillitsvalgt blant overlegene ved Kirurgisk klinikk, og sier at flere av hans kolleger har uttrykt det samme problemet.
– Jeg tror grunnen rett og slett er at verktøyet ikke er godt nok utviklet ennå. Det utelater ord og det kutter ut endinger, noe som medfører at vi må gå veldig grundig gjennom hvert notat. Dette tar lang tid, og i enkelte tilfeller viser det seg at det til dels er snakk om alvorlige feil. Noe som igjen går på forsvarligheten løs, sier Drivenes.
– Hvis ord som «ikke» mangler, får dette naturlig nok alvorlige konsekvenser. De fleste av oss kan ikke basere oss på standard tekster og operasjonsbeskrivelser. Et sykehus er ingen fabrikk, vi håndterer forskjellige mennesker i vanskelige og ofte svært alvorlige situasjoner.
Frustrerende
Drivenes forklarer at mange leger allerede føler seg presset på tidsbruk.
– Vi har et stort ansvar overfor pasientene. For neste års budsjett er det en forventning om å spare titalls millioner på legelønn, noe som nødvendigvis betyr en reduksjon i arbeidstid. Det er selvfølgelig opp til sykehusets ledelse å avgjøre hvor mye ekstra arbeidstid de ønsker å kjøpe. Når det imidlertid forventes at de samme arbeidsoppgavene skal utføres for å opperettholde produksjonen eller inntekten, er jeg redd dette kan gå på forsvarligheten løs for pasientene. Vi merker at det er mer og mer kontorarbeid som faller på oss leger, og talegjenkjenning tar mye tid i så måte.
– Du har nå brukt talegjenkjenning i tre måneder. Er det ingen fremskritt?
– Nei, og det er det som er så frustrerende.
Forandrer hverdagen
Prosjektansvarlig for innføringen av talegjenkjenning ved St. Olav, Kari Hestad, sier hun har ventet på denne type tilbakemelding fra legene. Hun sier også at det er flott at det kommer frem.
– Ved å innføre talegjenkjenning, vet vi at legenes arbeidsdag forandrer seg en god del. Samtidlig som dikteringsverktøyet har endret seg, har også arbeidsflyten endret seg. Tidligere dikterte legen, sekretæren skrev og legen korrekturleste. Nå er disse tre operasjonene slått sammen til en, sier Hestad.
Hestad er kjent med de svakhetene i systemet som Øystein Drivenes påpeker. Derfor har prosjektgruppen under innføringen gjort alle oppmerksomme på dette under kursene.
– Det har aldri vært sagt at legene skal bruke kortere tid på talegjenkjenning enn ved vanlig diktering. Gevinsten er at legene slipper å få dokumenter tilbake flere uker eller måneder etter at de er diktert for korrekturlesing. Det er denne tiden legene får frigjort. I piloten ble denne tiden beregnet til et snitt på 4,5 timer per uke. I piloten ble det også sagt at legene ikke var sikker på at den totale tiden som brukes på diktering og korrektur ville gå ned, men at de anslo den ville gå i null.
Treffprosent går ned
Kari Hestad minner også om at dersom gjenkjenningen blir merkbart dårligere, må hver enkelt kalibrere mikrofonen.
– Vi vet også av erfaring at når legene har brukt talegjenkjenning så lenge at de begynner å bli kjent med verktøyet, så går treffprosenten faktisk ned. Dette skyldes at brukeren blir litt mindre konsentrert på selve verktøyet, og dermed blir litt mindre flink til å snakke direkte inn i mikrofonen. Mange blir gjerne litt mindre fokusert på hvordan man snakker, og dermed endrer tonefall og uttale noe, sier Hestad.
Publisert fredag 18. desember 2009 klokken 12.28.