Christina Yvonne Olsen
Telefon 975 48 580
I 11 år har det eksistert sinnemestringskurs for menn. Men også kvinner kan slite med voldsomt temperament og aggresjon, som kan ende med bruk av vold mot 
partner og barn.
– Mye foregår i det skjulte. Det er tabu, og jeg tror det er store mørketall her. Grunnen er nok at vold utøvd av en mann, kan få mye større konsekvenser enn kvinnevold. Men kvinnevold er akkurat like skadelig for familielivet, mener de to psykiatriske sykepleierne som er terapeuter i sinnemestring på Brøset, Merete Berg Nesset og Grete Ystgård.
Mestring
En liten gjeng med kvinner sitter samlet rundt et bord inne på et rom på Brøset. Ressurssterke, blide og helt vanlige kvinner. Det er dekket opp med mat og kaffe, siden det er siste gangen gruppa møtes. De forteller hva de har gjort den siste uken, snakker med hverandre, og svarer på spørsmål fra Merete Berg Nesset og Grete Ystgård.
– Jeg overfører tankegangen herfra til hjemme, og har tatt lærdom av det vi snakker om her. Det er forskjell på å være sint og bestemt. Grensesetting behøver ikke gjøres i sinne. Jeg har blitt klar over mitt eget potensial til å mestre situasjoner som er vanskelige for meg, forteller en av kvinnene.
Kun i Trondheim
Dette er tredje gangen de kjører dette kurset, og akkurat dette tilbudet finnes kun i Trondheim.
– Vi følger et opplegg som kalles Sinnemestring Brøsetmodellen, der vi bruker kognitiv terapi som en viktig del, hva og hvorfor situasjoner oppstår, hvilke tanker og følelser som fører til ulik atferd, forklarer Merete Berg Nesset.
Konkrete verktøy
Sinnesirkelen og femkolonnemodellen (Situasjon – Tanker – Følelser – Atferd – Revurdering) tas også i bruk for å analysere handlinger etter tanker og følelser, og prøve å finne et mønster.
– Sinnesirkelen bruker vi for å finne ut hva som skjer når en blir så sint at en tyr til vold. Vi ser på hva de tenker og føler rett før de utøver vold, også får de nyttige og konkrete verktøy til å handle annerledes, forklarer Berg Nesset.
Endrer rutiner
Kvinnene rundt bordet ønsker å endre eget handlingsmønster, og har jobbet hardt med seg selv for å klare det.
– Jeg har endret rutiner for å strekke tålmodigheten, og planlegger godt for å unngå situasjoner som inneholder risikofaktorer for meg. Jeg føler også at jeg ikke lar meg dra opp lenger, jeg er roligere, og poengene mine kommer fram på en annen måte. Jeg blir hørt, mener en av kvinnene.
Konfronterende
Grete Ystgård forteller også at kvinnene er gode på å gi hverandre tilbakemeldinger.
– Vår rolle er ikke å være moraliserende. Men tilbakemeldingene fra de andre i gruppa kan være veldig direkte, og det tror jeg er bra. De ser at de har reagert uhensiktsmessig. Samtidig tror jeg de finner trygghet i at det finnes flere som sliter med det samme som dem, sier hun.
Tårer
Det er også rom for å vise følelser i sinnemestringsgruppa.
– Her har vært mye tårer. Tøffe opplevelser som rippes opp i. Tristhet. Nedturer. Men det er viktig å huske på at det er lov å bli sint, det handler bare om hvordan man håndterer det, sier en av kvinnene.
Har sluttet å slå
Det er mye skyld, skam og tristhet forbundet med å være aggressiv og voldelig mot sine nærmeste. Også for voldsutøveren.
– Hjemmeoppgaver er å skrive ned sinnesituasjoner som vi går igjennom i gruppa, og finner fram til deres sårbarhet, og skaper bevissthet rundt hva som trigger sinnet. Taushetsplikten er fullstendig her, og vi følger også opp kvinnene i ettertid, forteller Berg Nesset og Ystgård.
– Jeg har sluttet å slå. Og det å stoppe sitt eget dårlige mønster, det er en god følelse av mestring, sier en av kvinnene, og smiler forsiktig.