Christina Yvonne Olsen
Telefon 975 48 580
Mennesker med nyresvikt eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon har tre alternativer for å erstatte nyrenes funksjon: Nyretransplantasjon, posedialyse (PD) eller bloddialyse (HD). Ved bloddialyse er standardbehandling fire timer tre ganger ukentlig på dialyseavdeling.
– Nå kan jeg legge opp dialysen etter livet, i stedet for livet etter dialysen.
De er enige om at fleksibiliteten er det beste med selvdialyse, Alf Steinar Sætre og Ole Andre Sundgård. Sætre gjennomfører bloddialyse i hjemmet selv, mens Sundgård drar på Dialysen på St. Olav når han ønsker det, og ordner behandlingen selv.
Stor inngripen i livet
Antall pasienter som trenger nyreerstattende behandling øker med fem til femten prosent per år. Alf Steinar Sætre fikk nyreproblemer som 7-åring, men ble ikke avhengig av jevnlig dialyse før i 2005. Da hadde han vært gjennom en nyretransplantasjon og kreftsykdom. Nyre nummer to som han fikk i fjor vår har ikke fungert, og fra august måtte han igjen jevnlig til dialyse.
I starten av juni fikk han tilbud om å gjennomføre dialyse hjemme på egen hånd.
– Jeg var veldig frustrert, spesielt i forhold til jobben. Det var vanskelig å få med seg alt, dialyse er en stor inngripen i livet. I et helt år mistet jeg faggruppemøter på grunn av dialyse, forteller Sætre.
Han var derfor glad for å kunne prøve selvdialyse i hjemmet, og går jevnlig til prøvetaking på St. Olav.
– Nå er jeg mye mer fleksibel, spesielt i forhold til jobb. Nå kan jeg gjennomføre dialyse morgen, middag eller kveld, uavhengig av både sykehus og familie, sier Sætre om den livsnødvendige behandlingen.
Positiv helseeffekt
Sætre påpeker at det krever disiplin å ha det hele og fulle ansvaret for dialysen selv.
– Sykdommen er jeg vant til å leve med, og Dialysen på sykehuset har nesten blitt som en mellomting mellom hjem og sykehus så ofte som jeg har vært her. Selvdialysen må jeg jo gjennomføre på eget initiativ, fortsetter Sætre. Han var i utgangspunktet svært skeptisk til å stikke seg selv i armen nesten daglig, men ble fort vant til det.
– Det er egentlig det enkleste av alt, sier han nå.
Han har imidlertid oppdaget en ekstra helsegevinst av hjemmedialyse.
– Før var jeg veldig plaget med dialysehodepine. Smertestillende hjalp ikke, og det kan best sammenlignes med migrene. Da hadde jeg cirka 12 timer dialyse fordelt på tre ganger i uken. Nå når jeg har dialyseapparatet tilgjengelig hele tiden, har jeg omtrent 15 - 20 timer dialyse fordelt på fem til seks ganger per uke. Jeg bruker nå et mindre dialysefilter, og det har resultert i at hodepinen er helt vekk, forteller Sætre.
Bestemmer tidspunkt selv
Ole Andre Sundgård fra Fosen står på transplantasjonsliste for nyre, og har hatt en ferdigpakket bag stående i over ti år. Han har gått jevnlig til dialyse siden 1988, da han fjernet begge nyrene.
– Det blir som en jobb. Alt må planlegges rundt dialysen, forteller Sundgård, og 
legger til at det blir en livsstil. For et år siden fikk han tilbud om opplæring i selvdialyse, og siden har han kommet og gått når han har villet på Dialysen på St. Olav.
– For meg er det gull at jeg kan komme tidlig på morgenen, og være ferdig før dagen er skikkelig i gang. Det at jeg kan komme og gjennomføre dialyse selv når jeg ønsker det er det som teller aller mest, forteller Sundgård, som i utgangspunktet hater nåler.
– Det verste jeg vet er egentlig nåler, så jeg trodde ikke det var noe for meg. Men det går helt greit nå. Ingen andre får stikke meg nå! ler han.
Bedre
Maria Hultström er overlege på Dialysen på St. Olav, og er ikke i tvil om at den økte fleksibiliteten er avgjørende når nyrepasienter får bestemme selv over dialysen.
– De har en kronisk sykdom, og det handler om å gjøre et nødvendig inngrep så lite plagsomt som mulig. Det blir mer fleksibelt, selvbestemmelsen øker og de er ikke avhengige av personalet. Vi unngår å institusjonalisere kroniske dialysepasienter, sier Hultström. 
Nyrepasienter må gjennom en screeningprosess før eventuell selvdialyse, og må gjennom en detaljert opplæring før de starter. En kontrakt fastsetter ansvarsfordelingen mellom pasient og sykehus.
– Dialyse erstatter nyrefunksjonen hos friske mennesker som har aktive nyrer 24 timer i døgnet. Det beste for disse pasientene er derfor dialyse så ofte som mulig. Vi ser også at de pasienter som dialyserer hyppigere, kanskje fem til seks ganger per uke, oftere får et bedre liv med økt velvære, de blir faktisk friskere og får mindre behov for medisiner, fortsetter Hultström.
Billigere
Bloddialyse er en kostbar behandling. Standardbehandling for en pasient med tre dialyser per uke koster nærmere 550 000 kroner per år, litt mer enn halvparten er personellkostnader. På en vanlig dialyseavdeling er det én pleier på to pasienter, mens det på selvdialyse er én pleier på fire til fem pasienter.
– Dette innebærer at selvdialysepasienter kan få en bedre, med det mener jeg hyppigere, dialysebehandling til en totalt sett lavere kostnad. En mer veldialysert pasient får også ofte et lavere behov for kostbare medikamenter, sier Maria Hultström.
|
Dialyse
- Metode for å rense avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet når kroppens egen rensefabrikk, nyrene, har sviktet eller har alvorlig nedsatt funksjon
- Nyresvikt kan oppstå som følge av blant annet diabetes, høyt blodtrykk, medfødte misdannelser og nyresykdommer
- Det fins to typer dialyse: hemodialyse (bloddialyse) og peritoneal dialyse
- Hemodialyse innebærer kort fortalt at blodet sirkulerer gjennom et filter i en dialysemaskin, der det renses for avfallsprodukter og overskuddsvann før det så returneres til kroppen
- Peritonealdialyse er en rensing av blodet som skjer ved at dialysevæske sprøytes inn i bukhulen
Les mer om dialyse
|
Publisert tirsdag 14. juli 2009 kl. 12.00