Frisk og raskere tilbake

Christina Yvonne Olsen
Telefon 975 48 580

Silje Ekle (19) kunne blitt et tall i statistikken over langtidssykemeldte. Hun var i lærlingtiden sin som omsorgsarbeider, da hun i oktober 2007 ble utsatt for en bilulykke som resulterte i kroniske smerter i ryggen. Omskolering var et alternativ, men 19-åringen trivdes i jobben sin, og ønsket seg tilbake snarest mulig.
– Det var kjedelig og rart å være sykemeldt. Jeg følte jeg var for ung til å være sykemeldt med ryggproblemer. Det var ikke spesielt morsomt, jeg ville være frisk, minnes 19-åringen.

Hun er en av flere ryggpasienter som har blitt henvist til Raskere tilbake-prosjektet, i hennes tilfelle med det oppløftende resultat at hun var tilbake i full jobb etter tre måneder.

Rask behandling
I 2008 ble det betalt ut drøye 22 milliarder kroner i sykepenger i Norge. 113.790 nordmenn er i gjennomsnitt sykemeldt til enhver tid. For å bli henvist til ”Raskere tilbake”, er kriteriet at pasienten er sykemeldt, eller står i fare for å bli det. Tunge løft og bøying på jobben ble et problem for Silje Ekle etter påkjørselen i bil. Hun ble sykemeldt, og fastlegen hennes Frode Helland henviste henne til ”Raskere tilbake”.

– Jeg henviser pasienter som jeg mener vil ha klar gevinst i form av kortere sykefravær hvis de blir prioritert i helsekøen, dette gjelder særlig yngre, yrkesaktive pasienter med konkrete problemstillinger. Silje er et eksempel på en ukomplisert skade som ble rehabilitert etter et lineært behandlingsløp; skade – sykemelding – observasjonstid i allmennpraksis – spesialist – raskere tilbake – faktisk tilbake. I hennes tilfelle tror jeg prosjektet er en direkte årsak til at hun kom raskt tilbake i jobb, sier Helland.

”Trimmer” spesialisthelsetjenesten
Helland henviser én til to pasienter til ”Raskere tilbake” hver måned, og mener det burde vært en enhet innen alle fagfelt på sykehuset.
– Ofte har pasienter uavklarte og mer komplekse problemstillinger der det ikke er gitt hvilken spesialist man skal henvise til, utdyper han. Han stiller likevel noen spørsmål rundt hvilke faktorer som blir lagt til grunn for prioritering i Norges helsekø.

– ”Raskere tilbake” er en måte å sortere ut pasienter på, etter andre kriterier enn rent medisinskfaglige. Jeg er betenkt over at medisinen skal styres av slike føringer, menneskelig lidelse bør være den viktigste faktoren vi prioriterer etter. Men når det er sagt, så tror jeg at et slikt prosjekt som ”Raskere tilbake” kan være med på å ”trimme” spesialisthelsetjenesten til å kaste seg rundt litt raskere, poengterer Helland.

Tverrfaglig ryggrehabilitering
Tverrfaglig ryggrehabilitering er et behandlingstilbud i ”Raskere tilbake” ved tverrfaglig ryggpoliklinikk på Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olavs Hospital. Silje Ekle er den yngste som har deltatt i ryggprosjektet, der et team med ulike profesjoner samler ryggpasienter i grupper. Det daglige programmet foregår over to behandlingsuker, hver uke avbrutt av en hjemmeuke med egeninnsats og egentrening.

– Noen av de som er med i prosjektet, er fortsatt i jobb, men står i fare for å bli sykemeldt. Men mange er sykemeldt, og vil tilbake i jobb. Her setter vi konkrete mål med opptrappingsplan for retur til jobben, forteller fysioterapeut Kari Lian Fjellström.
– Gruppeundervisningen og treningen har som mål å ufarliggjøre smertene, og motivere deltagerne til fysisk aktivitet. Bevegelse er viktig, og mange tar opp igjen aktiviteter de ikke har gjort på lenge. Silje kom seg veldig bra under sin deltakelse her, forteller fysioterapeuten.

Fornøyd
Siljes deltakelse i prosjektet førte til ny kunnskap om rygg og trening for 19-åringen.
– Jeg lærte mye nytt om ting som jeg ikke har tenkt på før. Det var både trening for, og teori om ryggen, og jeg fikk gode tips til hvordan jeg tilpasser meg ulike situasjoner i hverdagen. Jeg lærte mye om hvordan jeg kan styrke ryggmuskulaturen, og forebygge nye skader. Svømming er for eksempel veldig bra trening, forteller Silje.

I tillegg stilte arbeidsgiveren opp med tilrettelegging, ved blant annet å gi Silje nye oppgaver.
– Jeg begynte på aktiv sykemelding etter to måneder, og fikk oppgaver jeg kunne gjennomføre uten smerter. Dette gjorde at jeg ikke ble satt på sidelinjen. For meg ble det ikke nødvendig å skifte yrke, siden arbeidsgiveren min stilte opp ved å bidra til å tilpasse arbeidsdagen min, smiler Silje, som var tilbake i full jobb etter tre måneder.

Sparer
I tillegg til kontakt med legespesialist, fysioterapeut og sosionom, får ryggpasientene også tilbud om psykolog.
– Det gjør noe med et menneske å gå sykemeldt. Man kan føle seg verdiløs, og det går ut over selvfølelsen. Noen blir deprimerte. Dette er vanlig hos ryggpasienter, der problemene ikke ”vises”. Vi ser stor fremgang hos de som blir henvist til ”Raskere tilbake” via sin fastlege, spesielt de som blir satt tidlig i kontakt med oss, slik som Silje. Det er lønnsomt å få folk tilbake i arbeid. Det sparer hele samfunnet for utgifter, mener fysioterapeut Kari Lian Fjellström.

 Tverrfaglig ryggrehabilitering