Hjertekirurgi bidrar til økt livskvalitet hos pasienter, men behovet for forebygging og behandling av smerter i etterkant er stort.
Christina Yvonne Olsen
Telefon 975 48 580
Det er fagansvarlig sykepleier og nå med doktorgrad i klinisk medisin på St. Elisabeth, Kari Hanne Gjeilo, som har gjort disse funnene i sin avhandling om helserelatert livskvalitet og kroniske smerter hos pasienter som gjennomgår hjertekirurgi.
Begge studiene i avhandlingen viste også at det er kjønnsforskjeller med hensyn til helserelatert livskvalitet. Kvinner hadde lavere livskvalitetsskårer enn menn, både før og etter hjertekirurgi.
– Dette betyr at man i større grad må legge til rette for kvinners deltakelse, og at innholdet i rehabiliteringen bedre må tilpasses kvinners behov, utdyper Gjeilo.
Kunnskap om smerter som forebygging
Generelt har det vært lite fokus på kroniske smerter etter ulike typer kirurgi. I Gjeilos materiale oppga cirka hver tiende hjertekirurgipasient at de hadde kroniske smerter og dårligere livskvalitet.
– Dette kan få store konsekvenser for pasienten. Pasienter som ikke er informert om dette kan bli svært bekymret over smerter de ikke hadde forventet. Kunnskapen er viktig i forhold til oppfølging av pasientene, for eksempel hos fastlegene, påpeker Gjeilo.
Etterspurt informasjon
Gjeilo har under hele forskningsperioden hatt stillingen fagansvarlig sykepleier ved St. Elisabeth, og er en av få sykepleiere som nå har doktorgrad.
– Hele fagmiljøet ved St. Elisabeth har ønsket seg mer kunnskap om hvordan det går med pasientene etter at de utskrives fra oss. Dette har blitt aktualisert i særlig grad ved at stadig eldre pasienter gjennomgår hjertekirurgi. Det er prisverdig at klinikken har satset på denne typen forskning, mener Gjeilo.
Oppfølgingsstudie
Samlet sett hadde pasientene i undersøkelsen en betydelig forbedring av livskvalitet etter operasjonen, sammenlignet med før. Forbedringen var størst fra før til seks måneder etter. Selv om studiene viste at kvinner hadde lavere livskvalitetskår før og etter kirurgi, viste de likevel en betydelig bedring etter operasjonen.
– Dette er en pasientgruppe som gir uttrykk for at de er takknemlige, og at de derfor ønsker å bidra. Jeg håper nå for øvrig å få finansiering til en fem års oppfølgingsstudie av pasientene, forteller Kari Hanne Gjeilo.
Studiene
Kari Hanne Gjeilo gjennomførte to studier, en tverrsnittstudie blant 233 pasienter med hensyn til livskvalitet tre år etter hjertekirurgi, sammenlignet med normalbefolkningen. Den andre studien ble gjennomført blant pasienter som skulle opereres for klaffe- eller koronarsykdom, og de ble inkludert etter innleggelse og fulgt opp seks og tolv måneder etter operasjonen. Hele 534 pasienter deltok.
Publisert 1. juli 2009 klokken 10.12