Mestrer KOLS på heimebane

Anne Lise Aakervik


KOLS Heim - prosjektet skal gjøre både den syke og hjelpeapparatet sikrere på sykdommen. Hovedmålet er å lære pasienten å forstå egen sykdom og derved redusere behovet for nye sykehusinnleggelser. 

– Kom inn! Else Bartnes åpner døra og viser vei inn i den nye, moderne leiligheten på Persaunet.  I stua sitter ektemannen Leif Bartnes og snakker med hjemmesykepleier Karen Marie Asphjell. Leif Bartnes kom med som deltager i KOLS Heim i oktober. Da hadde han vært inne på sykehuset med lungebetennelse som følge av KOLS sykdommen.
– Det er veldig trygt å være deltager her, sier han og får støtte av kona.
– Vi føler oss sikrere, og har et sted å henvende oss til hvis vi er i tvil.

En gang i uka
De får besøk av Karen Marie eller en annen sykepleier, en gang i uka. Ellers er det de to som observerer og fyller inn de daglige opplysningene i dagboka som alle deltagerne får utdelt når de forlater sykehuset. Her står det også en behandlingsplan som legen har utformet før hjemreise. Planene har stående forordning, som betyr at sykepleier og deltager kan sette i gang behandling med for eksempel antibiotika, hvis de ser at en forverring er på gang. Hensikten er at de skal kunne forhindre at symptomene utvikler seg til alvorlige ting som krever sykehusinnleggelse.

Kom som kastet på meg
Likevel er det ikke alltid de klarer å forhindre at deltagerne blir så syke at de legges inn. 81 og et halvt år gamle Bartnes har nettopp vært inne på sykehuset igjen på grunn av lungebetennelse.
– Den kom så fort at vi ikke hadde mulighet til å forhindre det Men ellers begynner jeg å kjenne tegnene etter hvert, forteller han.
Leif Bartnes har hatt problemer siden 1985. Astma sa de først, men siden 2000 har det eskalert og KOLS diagnose har han hatt en god stund.

Puls og pust
Karen Marie Asphjell tar pulsen på Bartnes. Hun konstaterer også at pusten ikke er helt tilbake slik den var før lungebetennelsen, etter at han har tatt en pusteprøve.
– Vi kjenner jo også tegnene bedre, sier hun. Hun føler seg svært trygg, nok til å kunne sette i gang behandling på egen hånd, om hun ser forverring.
– Det at vi har muligheten til å ringe til KOLS-sentralen på Lungeavdelinga på dagtid når vi er i tvil, og få snakket med erfarne folk, gjør det også enklere, sier hun.

Sjekker dagboka
– Vi går alltid igjennom loggen som pasienten selv har fylt ut når vi kommer, slik kan vi også registrere om det har vært noen endringer. Det er de små tegnene vi må være oppmerksomme på, da kan vi forhindre forverringer, sier sykepleieren. Loggen er inndelt i farger, og når observasjonene kommer inn i gult felt, er det all grunn til å være oppmerksom. Havner de i det røde feltet, er det alvor.

God opplæring
Både Leif og Else Bartnes synes de har fått rimelig god opplæring, og har ingen problemer med å fylle ut de mange kategoriene på det fargerike skjemaet.
– Det eneste jeg lurer litt på, er hvem jeg kan ringe hvis det oppstår noe, sier Else Bartnes.  Karen Marie Asphjell forklarer at på dagtid kan man ringe til hjemmetjenesten, mens på kveld og i helger vil det være legevakta.

Har klart å unngå innleggelser
De er veldig klare på at det er viktig å få besøk av en fagperson en gang i uka.
– Da kan jeg prate om det jeg lurer på, sier Leif Bartnes.
– Før vi ble med i prosjektet, føltes det litt som om vi hang i løse lufta, sier Else Bartnes.  Karen Marie Asphjell er helt klar på at de har klart å unngå innleggelser fordi hun har kunnet starte behandling i hjemmet, og ikke vente til vedkommende er så dårlig at sykehuset er neste.
– Det er veldig greit at du kommer med råd om hvordan medisinene kan brukes.  Det er trygt å ha noen å spørre, nikker Else Bartnes.
– Jeg synes det i grunnen er gangske trygt selv, jeg, sier Asphjell.
– Vi vet jo at vi kan hindre innleggelser, og da er det i grunnen ikke så mye å lure på.

Forhindre forverring
– Hovedmålet i KOLS heim prosjektet er å gripe inn tidlig ved forverrelser av sykdommen, slik at behovet for sykehusinnleggelser reduseres, sier Synnøve Sunde, fagansvarlig sykepleier på Lungeavdeingen, og prosjektleder for KOLS Heim.

I prosjektet vektlegges livsstilsendring, og tilpasset opplæring er viktig.
– Hypotesen er at behov og forbruk av helsetjenester vil endres, og medføre helsegevinst for den enkelte og økonomiske gevinster for helsevesenet, utdyper Sunde.

Gripe inn tidlig
Prosjektet gir både den som er rammet av KOLS og hjemmesykepleien gode verktøy slik at de kan gripe inn på et tidlig stadium. Dermed håper de å redusere antall forverringer av sykdommen, og nye sykehusinnleggelser.

Deltagere blir rekruttert fra Lungeavdelingen, og skrives ut med en behandlingsplan fra lungelegen. Etter tre dager får deltageren hjemmebesøk av prosjektsykepleier og hjemmesykepleien, og etter 14 dager et oppfølgingsbesøk hvor også primærlegen inviteres.
– Vi vet at det å slå ned på forverringer tidlig er viktig. Hjemmesykepleien har nå fått et redskap for å systematisere sine observasjoner, slik at de kan vurdere om det bør settes i gang medisinsk behandling, sier Sunde. Like viktig er fokuset på hvordan KOLS - pasienten lever, og både ernæring og treningstips inngår i prosjektet.

Elektronisk
KOLS Heim går over tre år, og pasientene evalueres første gang etter et halvt år.
Prosjektet har også en elektronisk innfallsvinkel, der InnoMed skal kartlegge behov og hensiktsmessige løsninger rundt elektronisk registrering av observasjoner i pasientens hjem. Målet er elektronisk overføring av data mellom alle involverte parter, som hjemmesykepleien, pasient, fastlege og sykehus, men dette er funksjoner som ikke er tatt i bruk enda.