Frode Nikolaisen
Telefon 977 34 752
– Det ble litt organisering da telefonen ringte midt på natta. Samboeren min hadde nattevakt og jeg måtte varsle barn og andre familiemedlemmer, men det gikk jo fint når jeg fikk summet meg, forklarer Irene Krogstad.

Ble fort i bedre form
Hun tenker tilbake på den natta vinteren 2003, da hun endelig fikk telefonen fra Rikshospitalet om at hun skulle få nyre. Da var det nesten et år siden hun begynte med peritoneal dialyse, og et halvt år siden hun kom med på donorlista for å få ny nyre.
– Det gikk fort da det først var i gang. Etter telefonen dro jeg rett til St. Olavs Hospital og de ansatte der tok litt over. Den morgenen tok jeg første flyet til Oslo sammen med en sykepleier fra St. Olav, erindrer Krogstad.
Samme morgen ble hun operert og en ny nyre var på plass. Til sammen måtte hun være i Oslo i to og en halv måned etter transplantasjonen.
– Merket du noe nytt da du våknet etter operasjonen?
– Ikke med det samme jeg våknet. Men etter hvert kjente jeg at formen ble bedre. Jeg visste jo hvor syk jeg hadde vært, selv om prosessen hadde gått sakte nedover før operasjonen.
Etter tre måneder var Irene Krogstad tilbake på jobb, og hun skryter av oppfølgingen hun har fått etter operasjonen.
– De som får nye organer blir tatt godt vare på, og hver tredje måned må jeg til St. Olav for oppfølging.
Stand på Donasjonsdagen
Donasjonsdagen arrangeres hver høst av Stiftelsen Organdonasjon. Målet med dagen er å sette fokus på temaet og få flere nordmenn til å ta en stilling til spørsmålet om organdonasjon.
Lørdag 17.oktober står derfor Irene Krogstad på stand på City Lade, der hun vil forøke og få flere nordmenn til å ta stilling til spørsmålet rundt organdonasjon.
– Her vil vi gi og dele ut informasjon til befolkningen. Mange har spørsmål rundt organdonasjon, og forhåpentligvis kan vi gi noen av disse svarene. Mange lurer på hvor gammel man må være for å donere, andre lurer på hvem som kan donere også videre.
Til tross for at flere og flere er positive til organdonasjon, har fortsatt halvparten av innbyggerne i Midt-Norge ikke tatt en endelig beslutning for ja eller nei til organdonasjon dersom de kommer i en situasjon der de kan donere organer. Det viser tall fra Stiftelsen Organdonasjon.
– Organdonasjon og ens egen død kan være et vanskelig samtaleemne i hverdagen, og nettopp derfor er Donasjonsdagen svært viktig, sier daglig leder Hege Lundin Kuhle i Stiftelsen Organdonasjon.
Koordinerer donasjon i Midt-Norge
For mens 80 prosent av alle bosatt i Midt-Norge og Nord-Norge er positivt innstilt til organdonasjon, viser undersøkelser at bare 45 prosent faktisk har tatt stilling til om de ønsker å donere egne organer ved sin bortgang, ifølge tall fra en undersøkelse YouGiv har gjennomført for Stiftelsen Organdonasjon. 
Samtidig står 284 nordmenn på venteliste for å få nye organer per 30. september i år, og Stiftelsen Organdonasjon venter at denne listen vil bli lengre og lengre i tiden som kommer.
I Midt-Norge er det overlege Johan Arnt Hegvik ved anestesiavdelingen ved St. Olavs Hospital som koordinerer donasjonsarbeidet. Alle transplantasjoner i Norge gjennomføres ved Rikshospitalet, og Hegvik har det overordnede ansvaret for å koordinere samarbeidet med legene i Midt-Norge.
– Formelt har ikke vi noe med Rikshospitalet å gjøre, og vi jobber ikke aktivt for å skaffe donorer, men for å ivareta pasientens siste ønske, donere eller ikke. Men det viktig at denne jobben er koordinert og samkjørt, sier Hegvik.
Hans jobb koordinerer også samarbeidet mot Helsedirektoratet og han er ansvarlig for å lage gode prosedyrer for å følge opp de sentrale styringsdokumenter rundt organdonasjon.
Viktig å tenke tanken
– Det er også viktig å øke kunnskapen hos både sykepleiere og leger på dette temaet. Spesielt gjelder dette på avdelinger som intensiv, hjerte, lunge, nevro og slagenheten.
– Hva er den største utfordringen for helsepersonell rundt organdonasjon?
– Det er å tenke tanken organdonasjon. Å være positiv til tankemåten rundt at enkelte pasienter kan være donorer og at donasjon kan være et alternativ i enkelte situasjoner.
Hegvik påpeker at jobben som gjøres må ha, og har ved St. Olav, god støtte fra ledelsen.
– Ingen kan gå bakveien og gjøre ting annerledes i slike saker. Her må alle stå samlet, sier overlegen, og legger til at det er viktig å være påpasselig med ordvalget når donasjon er tema blant de ansatte.
– Vi har jobbet lenge med å innprente at det er snakk om å hente den avdøde, og ikke pasienten før donasjoner. Dette roet ned den motstanden som til tider har vært mot organdonasjon.
Statistikken fra Stiftelsen Organdonasjon viser videre at 22 prosent av de som har tatt et positivt standpunkt til å donere organer, ikke varsler sine nærmeste om dette.
– Det er flott om dette er et tema som diskuteres i familiene. De pårørende må vite hva den enkelte mener om disse spørsmålene, og målet er å tilfredsstille de avdødes siste vilje, sier Hegvik, som også ser problemene med at mange ikke orienterer sine pårørende om sitt standpunkt.
– Det viktige for oss er å ha et ja eller et nei å forholde oss til.
Publisert fredag 16. oktober 2009 klokken 15.10.