Christina Yvonne Olsen
Telefon 975 48 580
Eilertsen fortalte sin historie da ReHabiliteringsuka åpnet i Trondheim mandag 19. oktober.
– Det var som en tsunami slo oss i bakken. Det var katastrofe, minnes Eilertsen.
Fra frisk til dødssyk i løpet av dager
Jenny var en frisk og glad femåring, da hun ble diagnostisert med vannkopper i 2004. Men sykdomsbildet viste seg å være mye mer alvorlig, og det ble slått fast at Jenny hadde akutt myelogen leukemi. Bare én uke etter diagnosen, hadde den lille kroppen vært gjennom mulitorgansvikt, hjerneslag og hjerneblødning. Hun gjennomgikk seks cellegiftkurer med flere infeksjoner som følge.
– Det var en stor utfordring å ikke vite omfanget av skadene etter hjerneslaget. I de mørkeste periodene tenkte vi at døden ikke var verste utfall, forteller mor Tina Eilertsen.
Oppstart rehabilitering
I 2006 fikk Jenny pneumokokksepsis og meningitt. Parallelt med sykdom, prøvde foreldrene å starte opp med rehabilitering for datteren.
– Det var mange pauser fordi hun var så svak. Men unger har en unik evne til å huske det som er gøy, og spør du Jenny i dag, så er det klovnen på barneavdelinga hun husker, smiler Tina Eilertsen.
Lille Jenny trosset døden mot alle odds, og kom ut av sykdomsforløpet med lammelser i venstre kroppshalvdel og en uttalt neglekt. Hun var også blitt døv på høyre øre. Men det er ingen slagen kvinne som forteller historien om sitt livs tøffeste kamp.
– Intellektuelt var det ingenting i veien med Jenny, og vi satte oss et mål om at hun skulle bli selvstendig. Innsatsen som blir lagt ned i rehabilitering, får vi igjen for når hun blir voksen, da hun står i fare for tidlig uføretrygd og kroniske smerter. Og da var listen over samarbeidspartnere lang, det var mange å forholde seg til, forteller Eilertsen.
Datteren hadde omfattende treningsbehov, og trengte konstant oppfølging for å få den ønskede framgangen.
– Dette var det vanskelig å få gehør for. Vi ønsket for eksempel trening i SFO, men det var vanskelig å få til, for det var uklart hvem som skulle ha ansvaret for dette, skole eller kommune.
Trenger reformen NÅ
I dag, fem år etter leukemidiagnosen, har Jenny fått treningstimer organisert av skolen, betalt av helse-sosial og skole i felleskap.
– Det handler ikke om motvilje. Det er så utrolig mange flinke folk, som vil så mye, men systemet klarer ikke å gjennomføre det. Det er tungt å være den som må passe på alt hele tiden, skal syke barn være avhengig av kampklare foreldre som ikke tar et nei for et nei, spør Tina Eilertsen seg. 
– Knapphet på tid og ressurser er hovedårsak til kampen, og medfører at de virkemidlene vi har, individuell plan og ansvarsgruppemøter, ikke fungerer etter hensikten. De enkelte etater er perfekt organisert dersom man for enhver pris vil unngå samarbeid! Samhandlingsreformen er akkurat det vi trenger, og jeg håper virkelig den blir gjennomført slik den er lagt fram. Behovet er absolutt til stede, mener moren til Jenny.
Veien tilbake
Hun forteller datterens historie med smil og engasjement. Jenny er i dag ti år, og er svært aktiv.
– Hun har enormt pågangsmot og stor pågangsvilje, og er blid og målbevisst i treningen. Hun vil aldri bli den raskeste eller sterkeste, men intellektuelt og teoretisk kan hun nå langt. Hun er absolutt på vei tilbake til livet, smiler Tina Eilertsen.
ReHabiliteringsuka i Trondheim 2009
Publisert tirsdag 20. oktober 2009 klokken 11.44