Del
– Er det ikke fantastisk å se på henne? Jeg blir så utrolig inspirert!
Ann Karin Merket klarer nesten ikke å stå stille på bassengkanten. Hun smiler og vinker til venninnen Tove Ludvigsen som tar seg en svømmetur i bassenget på St. Olavs Hospital. Stadig drar hun frem kameraet for å forevige venninnen i vannet.
Hun har god grunn til å være begeistret over det hun er vitne til. Selv er hun trakeostomert (utlagt luftrør), og Tove er laryngektomert og har både utlagt luftrør og mangler strupe. De puster begge gjennom et hull på halsen. Å oppholde seg i vann blir derfor i utgangspunktet umulig.
Tove Ludvigsens historie starter i 2001. Det blir oppdaget kreft på forstadiet på begge stemmebåndene. Etter første operasjon får hun raskt tilbakefall, og blir strålebehandlet 33 ganger.
– Jeg trodde da at jeg ble frisk. Men i 2008 fikk jeg en svulst i strupen. Det endte med laryngektomi i oktober 2008, etterfulgt av 35 strålebehandlinger, forteller Tove, som nå har levd i to år uten strupe og stemme. Kreften har dog ikke villet gi seg, og hun har fått nok et tilbakefall. Hun kan ikke få mer strålebehandling, og nå handler det om cellegift som kan holde sykdommen i sjakk og minske smertene. Og livskvalitet.
Badenymfe
Tove er født og oppvokst i Trondheim, og er samboer med Sveinn og den strihårede dachsen Dennis. En liten firbent venn som har gitt, og gir henne, enorm støtte i tunge perioder. På grunn av leddgikt har hun trent mye i vann opp gjennom årene.
– Jeg var fast gjest i svømmehallen da jeg var yngre, og om sommeren var det Munkholmen og Korsvika som gjaldt. Jeg elsket å bade, og også som voksen har jeg trivdes svært godt i vann. Jeg elsket disse treningstimene, i vannet føler jeg at jeg blir nesten vektløs og kan klare det meste, forteller Tove.
Den siste uka før hun blir laryngetomert er derfor tung.
– Jeg tilbrakte mye tid i Pirbadet, og det var så herlig. Samtidig tenkte jeg i mitt stille sinn at dette nok var siste gang jeg kunne utfolde meg slik i vann.
Snorkel
Men slik blir det ikke. Siden 1989 har Tove jobbet offshore, og hun klarer ikke tanken på å miste jobben. Hun kommer i snakk med en i Munn- og halskreftforeningen, og han nevner en snorkel i forbindelse med jobben hennes i Nordsjøen.
– Jeg fantaserte om denne snorkelen, om jeg bare kunne få den, så skulle jeg komme meg offshore igjen. Stemmen tenkte jeg overhodet ikke på, det skulle nok gå bra.
Men operasjon og strålebehandling krever sitt, og Tove trenger en pause. Hun møter veggen etter slitsom behandling, og setter det hele litt på vent. Frem til i vår.
– På landsmøtet til Munn- og halskreftforeningen snakket jeg med en fra Bergen som jeg visste drev med snorkelsvømming. Han sendte meg noe utstyr for å se om jeg kunne bruke det. Men først måtte jeg skaffe meg en kanyle med kuff («ballong» som holder det tett rundt kanylen), forklarer Tove.
Endelig i vannet igjen
Så er prosessen i gang. Og svømmeglade Tove kan ikke få fullrost sykepleier Grete Trondseth nok.
– Hun er en fantastisk sykepleier og et fantastisk menneske. Rett og slett et unikum som hjelper til med det meste. Og hun er ekspert på utstyr. Hun ordnet med kanyle, også fikk jeg snorkelen. Det var en slange som jeg skulle feste i kanylen, og et munnstykke. Da dette ikke passet, tryllet Grete frem en adapter, og vips, så var snorkelen klar, smiler Tove.
Fortsatt gjenstår det å prøve utstyret, og sykepleier Grete foreslår at de prøver utstyret i bassenget på St. Olav. Sammen entrer de det våte element. I en hel halvtime nyter Tove det varme vannet, og tårene triller av glede. Utstyret fungerer.
– Åh, jeg var så glad den dagen Grete og jeg trådde våre første skritt ut i bassenget. Jeg formelig veltet meg uti. Livet var herlig! Tenk å kunne svømme igjen! Jeg følte meg som en skikkelig badenymfe der jeg fløt i vannet. Det ble en så sterk opplevelse at tårene trillet hos oss begge. Uten Gretes velvilje hadde dette aldri gått.
Se Tove svømme i NRKs reportasje
Sydentur
Sommeren kommer, og Tove reiser med familie til Tyrkia. Der møter hun sin gode venninne Silje, som er sykepleier, og hun assisterer Tove med snorkelen.
– Det var en stor opplevelse for meg å prøve snorkelen i bassenget på hotellet. Enda større var det å få bade i havet, kjenne det deilige, varme vannet omfavne meg. Det var så skjønt, helt ubeskrivelig. Og ungene var elleville, «tante Tove bader». En stor takk til Silje for støtte og hjelp, smiler Tove. Før følget forlater Tyrkia, vil hun også prøve paragliding. Venninnen Silje blir etter litt vurdering med opp i lufta, med begge familier som stolte tilskuere.
– Opp i det blå dro vi, og det var en vidunderlig følelse. Ned velberget kom vi også, smiler Tove.
Modig
Tilbake på St. Olavs Hospital en halvvarm augustdag i år. Tove Ludvigsen svømmer frem og tilbake i bassenget. Selv med munnstykket på plass, er det umulig å ikke se smilet i øynene hennes når vannet omfavner henne på alle kanter. Venninnen Ann Karin Merket er like begeistret.
– Jeg ble operert for 26 år siden, og jeg har ennå ikke tort å ta det skrittet det er å gå i vannet når jeg er avhengig av luft gjennom et hull på halsen. Dette er så inspirerende! Jeg vil gjerne takke Grete Trondseth for den omsorgen hun viser. Når man mister taleevnen, er det mye som skal på plass. Grete er fantastisk, hun hjelper virkelig, sier Merket. Tove kommer opp på bassengkanten, og nikker ivrig.
– Jeg har kjent Grete i to år, men det føles som hele livet, sier hun.
Men Ann Karin Merket gir også en del av æren til hovedpersonen selv.
– Du er så fryktelig modig, Tove. Nå har jeg også lyst til å prøve!