Frode Nikolaisen
Telefon 977 34 752
Del
–Målet i jobben som mestringsveileder er å vise pasientene at jeg har vært gjennom det samme som dem. Å snu motgang til noe positivt, at alle kan lære av sine feil, å motivere til et liv utenfor sofaen. Jobben handler mye om å være et godt forbilde, og det er jo en link til mitt virke som idrettsutøver også, forklarer Geir Arne Skogstad.
Forventer finalespill
Vi sitter i fjerde etasje i Nevrosenteret øst, avdeling for spinalskader. Her jobber Geir Arne Skogstad en dag annenhver uke. Til vanlig holder han til på Lian, etter at Munkvoll rehabiliteringssenter flyttet og ble til avdeling for ervervede hjernskader Lian.
Skogstad bruker lette, vante og smidige bevegelser når han beveger seg fra rullestolen og over i sofaen. Sommeren 1997 forandret livet hans seg drastisk, men 20. mars regner han med å spille curlingfinale under Paralympics i Vancouver.
Geir Arne Skogstad jobbet som lystekniker i Trondheim, og festivalsommeren var fullpakket av oppdrag. Han fraktet utstyr fra Kragerø til Kristiansand for å gjøre seg klar for Quartfestivalen. På vei tilbake til Kragerø, kjørte han av veien.
– Jeg brakk ryggen i ulykken. Deretter ble verden en helt annen. Jeg erkjente at jeg ville ende i rullestol allerede før ambulansen kom til stedet, sier Skogstad.
Han innrømmer at overgangen var brå. Han fikk ikke gjort de oppdragene han hadde planlagt som lystekniker, og endte i stedet opp med fem måneder på St. Olavs Hospital.
– Overlevelsesviljen og kampviljen var stor. Jeg ville vise alle andre at jeg var akkurat som før, selv om jeg ikke lengre kunne klatre i en stige. Smellen min kom etter fire, fem år.
Skogstad hadde skjøvet alt foran seg, og det tok ham seks år før han oppsøkte en psykolog.
Hockey og curling
Han ble hurtig introdusert for livet som funksjonshemmet idrettsmann. Høsten 1998 startet han sin karriere innenfor kjelkehockey, og i mars 1999 spilte han sitt første EM for Norge.
– Etter hvert begynte jeg med curling, og jeg la hockeyutstyret på hylla i 2005. Innen curlingen fant jeg en sport som passet meg bedre helhetsmessig, og vi har hatt enorm progresjon siden vi ble nummer 12 av 13 lag i VM i 2004.
I OL i Torino i 2006 ble Norge nummer fire. I 2007 og 2008 tok curlinglaget VM-gull. Derfor er målet å gå helt til topps i Canada.
– Jeg tar det nesten for gitt at vi spiller finale, det er gullet som gjelder. Vi er i en god stim nå, og selv om sesongen startet trått har vi hatt en enorm progresjon frem mot OL.
Er i flytsonen
I Leangen ishall onsdag 10. februar gjør Skogstad seg klar sammen lagkameratene. De er klare for kamp som en del av oppkjøringen mot Canada. Denne dagen spiller de mot fotgjengerne i laget Nettsvindel.
– Vi spiller ofte mot fotgjengere, men de har jo en klar fordel i forhold til oss. De kan nemlig koste. Se på den steinen der, sier Skogstad og peker på den røde steinen som lagkameraten nettopp har plassert på utsiden av boet – altså utenfor poengrekkevidde.
– Hadde vi kostet på den, ville vi klart å få den helt inn i midten av boet.
At Skogstad har selvtilliten i orden, er det ingen tvil om.
– Jeg er i en flytsone nå som jeg aldri har opplevd tidligere. Det er et utrolig høyt nivå på det jeg gjør, sier han uten å mukke.
– Utfordringen nå blir naturligvis å beholde denne flytsonen frem mot OL.
Curlinghallen i Vancouver tar 5600 tilskuere. Under OL som pågår nå er hallen full, spesielt når Canada spiller. Skogstad regner med at det kommer flere tusen tilskuere også når Paralympics settes i gang.
– Mange synes det er slitsomt med mye folk og mye støy fordi det går utover konsentrasjonen. For meg er påfyll av energi med mye folk og høy stemning, det gir meg rett og slett et kick. Derfor hausser vi gjerne opp publikum når det er mye folk til stede. Det handler om motivasjon på banen også, akkurat som i jobben med veiledning av pasienter.
Geir Arne Skogstad er ikke den eneste St. Olav-ansatte som deltar i Paralympics. Stig Tore Svee fra Medisinsk teknisk avdeling, deltar i kjelkehockey.
Publisert torsdag 18. februar 2010 klokken 13.00.