Del
Det slår senterkoordinator for Akutten og Hjerte-lunge-senteret (AHL), Gunn Håberget, fast.
– Helga før flyttingen var jeg nemlig her hele tiden. Jeg gikk rundt og snakket med folk, følte på stemningen og «luktet» i gangene. Det virket som alt var under kontroll.
Enormt team bak
I det okkuperte møterommet i AHL, sitter Håberget sammen med senterkoordinator Berit Helene Langås ved Gastrosenteret og prosjektansvarlig for all flytting i byggefase 2, Anne Mari Selven Kvam.
Roen har begynt å senke seg i det som har vært troikaens hovedkvarter under den siste flytteperioden. Det som i flere uker har vært et hektisk møterom og kontaktpunkt for de flytteinvolverte, er nå et rom i harmoni. Men telefonene slutter aldri å ringe.
– Det er et enormt team som står bak denne flyttingen, jeg vil gi skryt til hver og en av de, slår Berit Helene Langås fast, mens både Selven Kvam og Håberget snakker i telefonen. Men de nikker begge samtykkende mot Langås.
Selven Kvam legger på telefonen og forklarer det komplekse i flytteprosjektet. Hvordan Sambruksplanen for St. Olavs Hospital og NTNU er hele paraplyen for alle underprosjektene som må med når man bygger nytt samtidig som man drifter et sykehus i gamle bygg. Hvor viktig samhandlingen er mellom alle ledd, og hvor viktig både kommunikasjon og logistikk er.
– I byggefase 1 så vi ikke like klart nytten av skikkelig klinisk prøvedrift. Det ble gjennomført prøvedrift også den gang, men i byggefase 2 har vi profesjonalisert dette og bygd det ut i mye større grad, forklarer Kvam.
– Vårt prosjekt har vist hvordan slik prøvedrift på best mulig måte kan gjøres. Vi opplever nå at andre kommer hit for å lære av oss, legger Håberget til.
Bra til slutt
Allerede tilbake i 2007 begynte Enhet for nytt sykehus den detaljerte planleggingen for siste innflytting i Gastrosenteret og Akutten og Hjerte-lunge-senteret. Det har i mellomtiden blitt gjennomført ukentlige møter med alle flyttekoordinatorene, hvor det hele tiden har blitt gitt oppdatert informasjon, opplæring, det har blir overført erfaringer og oppgaver er fordelt.
– Alt dette har fortalt oss på et tidlig tidspunkt hva som må være på plass, og de ulike klinikkene har fått tid til å forberede seg grundig, forklarer Håberget, før Langås forklarer at flyttingen til Gastrosenteret i stor grad har vært annerledes enn Bevegelsessenteret og AHL.
– Siden sørfløyen skulle brukes midlertidig av Kreftavdelingen før Kirurgisk avdeling tok over, har vi ikke hatt den samme stabiliteten i flyttingen. Det er derfor ingen tvil om at Gastrosenteret har vært mer komplisert siden flyttingen ble så oppdelt, sier Langås, før hun med et smil legger til:
– Men heldigvis har alt gått bra til slutt!
Viktig IKT-involvering
Rundt oss i møterommet sitter teknikere som ifølge alle de ansvarlige har vært til uvurderlig hjelp under hele flytteperioden. Med sju dedikerte personer på plass fra blant andre Hemit, Medisinsk teknisk, Allmenn teknisk, Helsebygg og diverse underleverandører, har den tekniske bistanden sørget for god glid i prosjektet, ifølge Anne Mari Kvam.
– Jeg vil skryte veldig av blant andre Øyvind Høyland, som har fungert som en link mellom Medisinsk teknisk og Hemit. At vi har hatt større fokus på IKT, har gjort at denne flyttingen har vært best av alle vi har vært gjennom. Jeg husker fra byggefase 1 da vi hadde veldig stort fokus på de avanserte systemene, men hvor det ikke ble lagt så stor vekt på for eksempel telefonsystemet. Vi skulle jo alltids klare å ringe ut, men det viste seg at det var der vi fikk problemer, sier Kvam.
Den prosjektansvarlige har også hatt god nytte av at hun nå har lært seg at det lønner seg å være flere.
– Anne Mari er ekstremt dyktig på systemer. Hun har veldig god kontroll over de ulike elementene i prosjektet, og hun har en egen evne til å knytte disse sammen, skryter Gunn Håberget.
«Hva slags møteledelse er dette?»
De tre er svært opptatt av å fremheve alle ansatte som har vært en del av den store flytteprosessen. De skryter også veldig av alle flyttekoordinatorene som har bidratt til et veldig godt samarbeid de ulike avdelingene i mellom. I slike prosesser er det også viktig med godt humør, slår de fast.
– Det har knapt vært en dag uten høy latter og gode vitser i dette rommet, sier Håberget og kikker seg rundt i et ordnet kaos av datamaskiner, papirer, viktige tavleoppslag og kaffekopper.
– Det har jo til tider vært vanskelig å håndtere en så stor gruppe. Det har vært utfordrende å lede store møter der folk hele tiden må svare ringende telefoner, der folk har måttet gå til og fra. Det var en person som kom hit og spurte; «hva slags møteledelse er dette?». Men det viktige for oss har vært det høye aktivitetsnivået, det store kontaktnettet som man samlet har hatt og ikke minst jobben senterkoordinatene har gjort for å samle alle trådene, slår Anne Mari Kvam fast.
Samarbeidet viktig
Den kontrollerende prosjektlederen mister noe av kontrollen når vi beveger oss helt til topps i Akutten og Hjerte-lunge-senteret. Helikopterdekket er ikke blant favorittplassene på det nye sykehuset, selv på en dag da våren endelig har tatt turen til Trondheim.
Mens både Håberget og Langås svinser rundt og nyter utsikten, tar Kvam det noe mer rolig på midten av dekket.
– Anne Mari, nå må du komme denne veien sammen oss, melder Håberget.
– Jeg går jo som regel mine egne veier, jeg, ler Kvam før hun endrer retning mot de to senterkoordinatorene. Det er tross alt samarbeidet som har sørget for en vellykket flytting inn i Gastrosenteret og Akutten og Hjerte-lunge-senteret.
– Det er faktisk ganske få personer som forstår hvilket enormt prosjekt vi har klart å gjennomføre på en vellykket måte, sier Håberget.
– «Folk vet ikke hvordan dere har hatt det», er en frase jeg hører veldig ofte fra de som var sterkt involvert i byggefase 1, avslutter Langås.