Frode Nikolaisen Christina Yvonne Olsen
Telefon 977 34 752 Telefon 975 48 580
Del
Kråkvik jobber i dag ved Nidaros DPS, mens Vedul-Kjelsås er tilknyttet Avdelig for forskning og utvikling (AFFU). De to er en del av et nasjonalt forskerteam som nå kartlegger forekomsten av mennesker i Norge som hører stemmer som andre personer ikke kan høre.
Første gang i Skandinavia
Dette er et felt som tradisjonelt er forbundet med personer som har psykiske lidelser, men tidligere studier i USA og ellers i Europa har vist at mellom to og fire prosent av befolkningen faktisk hører stemmer i ulik grad. Av disse regner man med at 2/3 ikke har diagnose på noen psykisk lidelse. Altså er befolkningsandelen av friske som hører stemmer, større enn andelen psykisk syke som hører stemmer. Faktisk har enkelte studier konkludert med at så mange som 15 prosent av befolkningen kan høre stemmer, men dette er usikre tall.
– Dette er første gang det gjennomføres en slik studie i Skandinavia. Vi er derfor spente på resultatet, men vi regner med å lande på en andel mellom to og fire prosent, forklarer Bodil Kråkvik.
Bakgrunnen for studien er ifølge Kråkvik og Vedul-Kjelsås blant annet å øke kunnskapen rundt temaet. Både for de som hører stemmer, for de som ikke hører stemmer og ikke minst for helsepersonell.
– Det vi stort sett vet om det å høre stemmer i dag, kommer fra personer som plages av stemmene som de hører. Derfor er det av stor betydning å hente kunnskap om dette fra deler av befolkningen som ikke har psykiske lidelser. Dette kan i ettertid være til hjelp for de som faktisk finner stemmene plagsomme, sier Kråkvik, og legger til:
– Vi vet at psykisk syke plages veldig i forhold til de stemmene de hører, og dette må vi være ydmyke overfor.
Trenger ikke være «gal»
Forskerteamet er også opptatt av å svekke mange av de forestillinger som eksisterer rundt det å høre stemmer.
– Ikke alle er åpne mot de rundt seg om at de hører stemmer. Det å formidle at man ikke trenger å være «gal» for å høre stemmer, slik oppfatningen gjennom historien har vært, er viktig, forklarer Vedul-Kjelsås.
I tillegg til å kartlegge statistikk over hvor mange i befolkningen som hører stemmer, ønsker forskerne å se på hvordan mennesker som ikke er i behov for behandling opplever og forholder seg til det at de hører stemmer.
Undersøkelsen er i første omgang gjennomført ved hjelp av et spørreskjema som er sendt ut til 8000 nordmenn i alderen 18 til 90 år. Dette har resultert i omtrent 2600 svar.
– Responsen på studien viser at mange er opptatt av dette temaet på flere måter, og vi har fått mange henvendelser fra personer som synes det er et spennende tema, sier Kråkvik og Vedul-Kjelsås, som håper at studien kan være et bidrag til videre forskning på dette området.
Forskerteamet går nå gjennom svarene før det gjøres klart til neste del av studien. Alle ble også spurt om de kunne være interessert i å følge opp spørreskjemaet med ytterligere studier. Det planlegges nå dybdeintervju og en såkalt fMRI, som er en type skanning som viser hvordan hjernen fungerer. De som skannes skal deretter sammenlignes med en klinisk kontrollgruppe av inneliggende pasienter og personer som aldri har hørt stemmer.