Denne uka ble det nye akuttmottaket i Akutten og Hjerte-lunge-senteret satt på sin første store prøve.
Del
Alarmen går på St. Olav. Togulykke i Melhus. Katastrofe. Mange skadde. I akuttmottaket står flere traumeteam klare til å ta i mot pasienter. Ambulansen bringer dem inn, en etter en. Bleike ansikter, blodige armer og åpne brudd passerer. Noen går for egen maskin. Helsepersonell sorterer, registrerer og sender de skadde videre inn i sykehuset. Uventede høye smertehyl som innimellom møtes av smil og latter forteller at det heldigvis bare er en øvelse.
Øvelse, Øvelse, Øvelse
Det er først og fremst sykehusets kapasitet ved store ulykker som testes. Akutten og Hjerte-lunge-senteret har vært i normal drift i noen måneder, og det er nødvendig å prøve ut planer for mottak av mange pasienter på kort tid. Sortering og prioritering av pasienter for diagnostikk og behandling er hovedfokus.
– Er traumebåra klar?
– Vi trenger flere bårer!
– Portør!
Beskjedene går mellom de ulike aktørene. Sorteringsleder møter pasientene ved 
ankomst. En ny og litt bleik pasient trilles inn.
– Han puster greit, fin hudfarge, han kan vente. Men han trenger røntgen thorax, og en ytterligere legesjekk.
Beskjeden gis videre fra sorteringsleder, og pasienten trilles videre inn på Observasjonsposten.
Inne på akuttstua jobber et team med en hardt skadet pasient. Konklusjonen ser ut til å være traumatisk amputasjon. Like etterpå kommer en pasient med en alvorlig allergisk reaksjon. En kvinne er oppkavet og blør fra den ene armen. Scenarioet gir verdifull erfaring i øvelsen det er å sortere hardt skadde, lettere skadde og uskadde pasienter. Telefoner ringer i lommer overalt.
– Kan vi få flere rullestoler?
Grunnlag for beredskapsplaner
Aktørene i øvelsen bærer fargede vester som statuerer deres rolle. Underveis diskuteres og evalueres også rollene de har i forhold til hverandre. Når øvelsen avblåses, har de kommet frem til 26 pasienter totalt. Akuttmottaket har bestått den første store testen ved katastrofealarm, og det er på tide å oppsummere arbeidet. Først en kjapp gjennomgang rett etter øvelsen, som siden skal resultere i en egen evaluering fra enhetene og avdelingene som deltok. Kommunikasjon, logistikk, plassering, tilgjengelighet, ressurser, koordinering og hvem som møter hvor diskuteres. Mye fungerte, noe må endres på.
– Det viktigste er at vi nå har fått prøvd ut rutinene våre i praksis. Det er et bra utgangspunkt for det videre arbeidet med beredskapsplaner ved store hendelser som inkluderer mange skadde, sa beredskapsleder Håkon Gammelsæter ved dagens slutt.
