Del
Det slår Berit Nordø fast. Hun er seksjonsleder for renholderne på Gastrosenteret ved St. Olav på Øya. Hun har ansvar for en stab på 25 personer, som daglig sørger for riktig renhold i Gastrosenteret. Hun viser frem de ulike avdelingene de har ansvar for å rengjøre.
Alle nyansatte drilles
I etterkant av en intern kvalitetsrevisjon i fjor, arrangerer nå Renholdsavdelingen en egen smittevernuke der fokus holdes på smittevern for renholdere. Blant annet pekte revisjonen på manglende opplæring for nyansatte for infeksjonskontrollprogrammet og prosedyren «Sykehushygienisk standardtiltak». Revisjonen konkluderte også med at avdelingen har stort fokus på håndhygiene, men at ankelte ansatte likevel bærer ringer og klokker.
– Vi setter fokus på det å være renholder på et sykehus, og hva dette innebærer av smittevern i tillegg til selve renholdet. Alle nyansatte drilles i dette, men vi ønsker også egne smittevernkurs hvert tredje år som oppfrisking, forklarer kvalitetskoordinator Lisbeth Håland ved Renholdsavdelingen.
– På denne måten ønsker vi å tydeliggjøre omfanget av de krav til smittevernsprosedyrer som ligger til renholdere ved sykehuset.
Smittevernuka i uke 37 består blant annet av egne smittevernkurs på de ulike avdelingene, en egen intern kvalitetsrevisjon på to avdelinger, test av ansattes håndhygiene ved bruk av lyskasse samt en konkurranse som kårer beste seksjon av de sju ulike seksjonene under Renholdsavdelingen.
Grusomt med tett frakk
En av de som daglig drilles i smittevern, er renholder Ann Therese Pettersen. Hun har arbeidet ved St. Olav siden slutten av 90-tallet, og jobber i dag blant annet med renhold på Nukleærmedisin. For å jobbe på laboratoriene der kreves spesiell opplæring, og det er i dag kun to personer som kan gjøre denne jobben.
– Renholdet av disse rommene er såpass strengt, at man heller foretrekker manglende rengjøring en dag dersom vi er borte fremfor å sende inn nye personer, forklarer Pettersen.
Hun står i omkledningsrommet og gjør seg klar til dyst. Nøye håndhygiene gjennomføres. Hun må av med sine vanlige sko, forlate uren sone til fordel for en ren sone, og starte den møysommelige jobben med riktig bekledning. Egen og tett frakk, hun må dekke til alt hår, ha på munnbind og bruke sterile hansker. Alt av utstyr hun trenger til selve renholdet, står allerede inne i laboratoriet. Dette fjernes aldri.
–Det er grusomt med denne frakken. Jeg svetter bare jeg står her, smiler Pettersen.
Heldigvis for henne krever jobben inne i laboratoriet at hun jobber så sakte som mulig.
–Det er viktig at det ikke er noen brå bevegelser som kan virvle opp smått støv. Det er også klare skiller på hva av utstyr som skal rengjøres og hva som ikke kan røres av oss. Vi bruker også spesielle kluter og spesielle mopper når vi jobber der inne.
Stadig fokus på smittevern
På kirurgisk poliklinikk jobber Elisabeth Lund med å rengjøre undersøkelsesrommene før pasientene dukker opp. Det er ennå tidlig og folketomt i korridorene på St. Olav.
–Alt må være klart til de ansatte på avdelingen kommer for å klargjøre pasientrommene, sier Lund som en forklaring på den tidlige arbeidsstarten.
–Det er jo en fordel at vi ikke går oppe på pasientene, helst ville vel det kliniske personalet hatt oss bort herfra enda tidligere, legger seksjonssjef Berit Nordbø til med et bredt smil.
–På denne type rom er det viktig med grundig rengjøring hver dag siden det brukes av mange pasienter, sier Elisabeth Lund, mens hun trekker frem en skuffeseksjon under skrivebordet.
–På kontorer rengjør vi slik en gang i uka, her må vi gjøre det hver dag.
–Selv om den interne kvalitetsrevisjonen er en av grunnene til at vi arrangerer smittevernuka, synes vi ikke resultatet var ille. Vi har et sterkt fokus på at det er forskjell på vanlig renhold og renhold ved et sykehus. Rutinene og oppmerksomheten rundt smittevern er langt større på alle plan. Samtidig er det en utfordrende avdeling fordi vi også ansetter ufaglærte renholdere. Dette gjør at vi stadig må holde fokus på smittevern, avslutter kvalitetskoordinator Lisbeth Håland.