Det medisinske fakultet ved NTNU starter nå landets første masterstudium hvor fokus er på forebygging og behandling av overvekt.
Del
– Fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem og vi trenger mer kompetanse, sier overlege Bård Kulseng til Adresseavisen og viser til at fedme gir store helsemessige konsekvenser i befokningen.
Større sjanse for uførhet
– For eksempel fører fedme til at tre ganger så mange får diabetes 2 i dag, sammenlignet med for 25 år siden. Fedme betyr også mye større risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer. Sjansen for å bli ufør er dramatisk mye høyere, sier Kulseng.
I Canada, USA og Storbritannia er overvekt og fedme en egen spesialitet, og Kulseng peker på at nordmenn tar igjen amerikanere når det gjelder overvekt, selv om USA fortsatt har flere av de som sliter aller mest med problematikken.
Ikke enkelt å snu
– I Norge lider 1,1 prosent av befolkningen av sykelig fedme, i USA er tallet fire prosent. Jeg frykter at vi om fem til ti år kan ha tatt igjen amerikanerne også på sykelig fedme. Jo større folk blir, desto større er de helsemessige konsekvensene, sier overlegen til Adresseavisen.
Mastergradsstudiet har som mål å utvikle mer kunnskap om overvekt og fedme, og hvordan dette kan forebygges og behandles.
Til Adresseavisen sier Bård Kulseng at det ikke nødvendigvis holder å si at folk skal spise mindre og trene mer. Han mener det er de moderate overvektige som kan gjøre noe med sin situasjon, mens for de aller største kreves fagfolk.
– Trenden er neppe enkel å snu, men det ville vært en god start om fedmeutviklingen i Norge ble stoppet, sier Bård Kulseng til Adresseavisen.