– Hovedprogrammet for forbedring blir vårt viktigste verktøy for bedre kvalitet og effektiv drift i årene som kommer, sier administrerende direktør Nils Kvernmo.
Del
Forbedringsprogrammet er sentralt i et stramt 2011-budsjett. Programmet består av en rekke prosjekter, og har som mål å heve kvaliteten på blant annet 
pasientbehandling og forskning. Både hovedprogram for forbedring og budsjett for 2011 behandles på styremøte 17. desember.
Startskudd for ny faglig strategi
Utvider obs-posten
Et viktig tiltak i neste års budsjett er utvidelse av Observasjonsposten. Nå har posten 16 senger i drift på vanlige ukedager, men kun 8 senger åpne i helgene. Nå foreslår direktøren å ha alle 16 senger åpne på lørdager og søndager også. I tillegg foreslås å øke til 24 senger på natt på hverdagene. Kvernmo mener dette vil gi en bedre drift.
– Vi har hatt en svært utfordrende situasjon med sengekapasiteten etter siste innflytting i nytt sykehus. I perioder har det vært vanskelig å skaffe ledige senger, og pasienter har ventet lenge i Akuttmottaket. Å åpne flere observasjonssenger øker kvaliteten, og er et veldig viktig bidrag for å lette presset på avdelingene, sier Kvernmo.
Styrker pasienttilbudet
I budsjettforslaget er det satt av midler til en gradvis opptrapping av tilbudet til rehabilitering av hodeskader, økt fedmebehandling og styrket tilbud til pasienter med atrieflimmer. Til sammen er det lagt inn økte kostnader på om lag 50 millioner kroner. Dette handler i stor grad om helårsvirkning av tidligere styrevedtak og intern styrking på grunn av manglende finansiering.
Stipendmidler nedprioritert
I forslaget prioriteres ikke stipendmidler til videreutdanning i sykepleie. Støtteordningen falt bort i 2008, og har ført til lavere rekruttering til spesialistudanningene i sykepleie.
– Det har kommet frem svært gode argumenter for en stipendordning, og vi er helt avhengige av rekruttering av sykepleiere med spesialkompetanse. Derfor har dette vært en svært vanskelig prioritering opp mot andre tiltak, sier direktøren. Konsekvenser for arbeidsmiljø, sykehusøkonomi, og ikke minst hva det kan bety for kvaliteten på behandlingen på sikt, er beskrevet i styresaken. Manglende stipendordning påvirker ikke rekrutteringen i 2011.
90 millioner på klinikkene
Effektiviseringskravet fra Helse Midt-Norge er på 107 millioner kroner. I tillegg kommer økte kostnader på om lag 50 millioner kroner. Det gir en total utfordring på vel 150 millioner kroner. Direktøren mener beløpet er en for stor utfordring å legge på driften alene, og viser til at budsjettprosessen har lagt vekt på å ha et forsvarlig pasienttilbud og arbeidsmiljø.
Derfor er 90 av 150 millioner kroner fordelt på klinikkene.
– Det er helt nødvendig at vi har god intern styring og at alle holder budsjettene. Det er viktig for både meg og klinikksjefene å finne et effektiviseringskrav som vi tror er mulig å gjennomføre, sier Kvernmo. Det resterende beløpet på 60 millioner kroner skal hovedsakelig finansieres gjennom eiendomssalg.