Det yrende livet i høyblokka er borte. Bli med en tur inn i de tomme lokalene som for ikke lenge siden huset liv, latter og tårer.
Del
Tomt, kaldt og støv i lufta. Høyblokka lever på lånt tid. Den har trukket sitt siste sukk, og nå er det bare stille i den gamle kolossen. Ingen hvitkledde haster forbi deg i gangene og ingen telefoner ringer. Ingen rullende hjul under senger foran portører og ingen svak kaffelukt i neseborene.
På en vegg har noen skriblet ned sine tanker.
«Her har det alltid vært yrende liv. Rart!!!»
– Ja, her har det sydet av liv. Det er utrolig mange som har vært opptatt av rivinga av høyblokka, forteller Bjørn Remen, omviser og utbyggingssjef i Helsebygg.
Gjenbruk
Strøm og lys er borte. Trevirke, stål, kabler og glass står stablet langs vegger og midt på gulvet. Takplater er fjernet, og kabler og festeanordninger henger løst. Lite vitner om at her har ansatte tråkket ned gulvet i årtier, her har trøndere gledet seg over liv 
og sørget over død. Kanskje lever historien videre i alt materialet som skal gjenbrukes når høyblokka gravlegges.
– Det hadde vært enklere å sprenge blokka. Den store jobben er riving bit for bit og kildesortering. Nå er det jo midt i fellesferien, men før ferien var det rundt 40 mann i sving om dagen med dette arbeidet, utover høsten blir det nok 50-60, forteller Remen.
Snart borte
Det er den gamle røntgenavdelinga, gamle føden, legevakta, lungebygget og bebyggelse i de lavere områdene som ligner mest på en byggeplass for tida. Riving av røntgen er nært forestående.
– Det er mye historie her. Alle i Trondheim har et forhold til høyblokka, sier Remen og tråkker over et hull i murgulvet på gamle føden. Sett utenfra er ikke forandringene inne i høyblokka så synbare, men det blir det når selve rivingen starter. Den største liften er allerede på plass.
– Arbeidet går sin gang. Og det blir nok spesielt når dette bygget er helt borte, mener Bjørn Remen.
