Del
I forbindelse med Hjerneuka 2010, holder Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi åpen forelesning torsdag 18. mars. Blant temaene er demens, et felt norske helsemyndigheter innser har vært neglisjert over lang tid.
– Med tanke på at over 60 000 nordmenn lever med demenslidelser, og at 10 000 nye får diagnoser hvert år, forskes det lite på dette fagfeltet, innser overlege Sigrid Botne Sando.
Halv million pårørende
Hun er en av hovedpersonene bak prosjektet Trønderbrain, hvor det er samlet blodprøver beregnet på genetiske analyser fra mer enn 600 demenspasienter fra Trøndelag siden 2003. Materialet i Trønderbrain utgjorde grunnlaget for Sigrid Botne Sandos doktoravhandling i 2008, «Alzheimers disease in Central Norway, Genetic and Educational aspects».
«Demensplan 2015 – den gode dagen» er utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), og er en delplan av «Omsorgsplan 2015»
Demensplan 2015 anslår at antallet demente nordmenn vil fordobles i løpet av de neste 30 til 40 årene.
I dag er det rundt 66 000 personer med demens i Norge og HOD regner med at dette tallet økes til 135 000 i 2040, som følge av demografiske årsaker som økt levealder og flere eldre. Myndighetene peker også den store gruppen med pårørende som i ulik grad berøres av demenssykdommer. Denne gruppen vil i 2040 være over en halv million nordmenn.
Overlege Sigrid Botne Sando innser at denne økningen på flere plan vil ble en utfordring for helsevesenet. Samtidig peker hun på viktigheten av forskning, både på bakenforliggende mekanismer for utvikling av demens, diagnostikk og mer effektive behandlingstiltak.
– Det krever kompetanse å stille en spesifikk demensdiagnose, ettersom vi ikke har en enkel blodprøve eller billeddiagnostisk undersøkelse som kan gi diagnosen. Pasienten kan også ha blandingsdemens, der flere faktorer påvirker den kognitive funksjonen.
Stort behov for biomarkører
Forskning på genetiske forhold ved Alzheimers sykdom, er et bidrag til å forstå noen av de bakenforliggende mekanismene ved sykdommene. Det er nødvendig for å kunne utvikle mer effektiv behandling.
– Vi har også behov for biomarkører som kan bidra til mer presis diagnostikk av type demens. Forskning på dette områdene er derfor også viktig i møte med et økende antall demente, mener overlegen.
– Gode diagnostiske biomarkører med høy sensitivitet og spesifisitet vil kunne bidra til tidligere og mer presis diagnostikk av demenssykdommer, noe som er nødvendig når vi forhåpentligvis får mer effektiv behandling for disse sykdommene. Det finnes i dag gode biomarkører for diagnostikk av Alzheimers sykdom, men ikke ved andre degenerative demenssykdommer.
Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til utvikling av demens, og er årsak til 60-70 prosent av demenstilfellene. Demens er en fellesbetegnelse på tilstander med svikt i flere kognitive funksjoner og endring av personlighet. Andre vanlige demenssykdommer er Lewylegemedemens («Parkinsondemens»), demens forårsaket av vaskulære forandringer og frontotemporallappsdegenerasjon.
Nedprioritert av helsevesenet
Når demenssykdom utvikles, skjer det i de aller fleste tilfeller på grunn av at hjerneceller dør. Demens er i hovedsak nevrodegenerative lidelser, men foreløpig vet man ikke hva som utløser nevrodegenerasjonen.
En undersøkelse som ble gjennomført på Østlandet av Geir Selbæk og medarbeidere i 2006, viste at 80 prosent av rundt 1100 pasienter ved sykehjem led av en form for demens. Samtidig hadde kun 45 prosent av pasientene en demensdiagnose i journalen sin.
– Dette viser at demente pasienter har vært nedprioritert av helsevesenet. Jeg kan ikke huske at jeg hadde en eneste forelesning med fokus på demens da jeg studerte i Oslo på slutten av 1970-tallet, men dette er heldigvis endret. Forskning gir i dag stadig mer innsikt i disse sykdommene, selv om demensgåten på langt nær er løst. Slik forskning handler i stor grad om å legge puslespill med mål å få fram hele bildet, slik at vi kan forstå de hva som forårsaker disse sykdommene, sier Sando.
Departementet sier i Demensplan 2015 at utfordringene er å fremskaffe ny kunnskap som kan bedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres familie, og implementere gode kunnskapsbaserte tjenester. Sigrid Botne Sando mener at det i tillegg bør satses på basalforskning på disse sykdommene.
Kunnskap er viktig
Demens var tidligere forbundet med skam, noe Sigrid Botne Sando tror er i ferd med å slippe taket, ettersom befolkningen får mer kunnskap om sykdommene både gjennom media og gjennom arbeidet som drives av demensforeninger landet rundt..
– Kunnskap om sykdom er nøkkelen til mestring for de pårørende, mener hun.
Når en pasient har fått eksempelvis en Alzheimerdiagnose, vil det i de fleste tilfeller gjøre at pårørende håndterer glemsomheten til mor, far eller ektefelle på en annen måte og tilrettelegger tilværelsen for vedkommende slik at hun eller han skal ha det best mulig.
– En demensdiagnose vil gi større forståelse for det mange pårørende kanskje oppfatter som irriterende, og mange pårørende gjør vesentlige omprioriteringer, sier overlegen, som er imponert av pårørendes innsats.
– Mange pårørende kjenner i dag de tidlige demensymptomene, slik at pasientene kommer til undersøkelse tidlig i sykdomsutviklingen. Når pasientene kommer til utredning med spørsmål om Alzheimers sykdom, har det gjerne gått en stund siden de første symptomene begynte å bli synlige Pårørende og pasient har gjennomgått en lang prosess allerede, der de svinger mellom frykt for å få en diagnose og håp om at det ikke er så ille likevel, sier Sando.
Hva ligger bak?
Tidlige symptomer ved Alzheimers sykdom er typisk svikt i korttidshukommelsen, som fører til problemer både på jobb og hjemme. Svikt i evnen til å orientere seg geografisk og tidsmessig, er også vanlige tidlige symptomer.
– Man mister oversikt over tilværelsen. Det blir derfor viktig for omgivelsene å tilrettelegge og forenkle hverdagene, slik at oversikten blir bedre. I tillegg til dårlig hukommelse, kan tiltaksløshet, passivitet, apati og isolasjon være symptomer på en begynnende demenslidelse. Selv om det i dag ikke finnes noen kurativ behandling mot demens, finnes det medikamenter som i noen tilfeller kan bremse sykdommen.
Det er i dag ingen klare og tydelige svar på hva som ligger bak ulike demenslidelser. Genetisk disposisjon kan være et moment, men miljøfaktorer virker også inn.
– I Trønderbrain-prosjektet fant vi ut at høy utdannelse reduserer risikoen for utvikling av Alzheimers sykdom. Jo flere års skolegang, desto lavere risiko var det for utvikling av Alzheimers sykdom. Fra andre studier er det kjent at det å holde seg mentalt aktiv, er risikoreduserende. Jeg pleier å si at hjernen er en muskel som trenger mosjon, og våre undersøkelser viste at mental aktivitet i yngre år kan være en positiv faktor. Amerikanske undersøkelser viser også at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for utvikling av demens.
Hjerneuka er et årlig internasjonalt arrangement, hvor målet er å skape blest om hjernen og dens sykdommer.
I Trondheim arrangeres en egen temakveld med forelesninger torsdag 18. mars, hvor alle er velkomne.
Tid: Torsdag 18. mars 2010 klokken 18.30-20.00.
Sted: Nevrosenteret (Nevro øst), St. Olavs Hospital på Øya i Trondheim. Auditoriet i underetasjen.
Program:
Åpning ved avdelingssjef Geir Bråthen
Demens - mer enn glemsomhet, ved overlege dr.med. Sigrid Botne Sando
Epilepsi - når hjernen kortslutter, ved assistentlege og stipendiat Marte Kvello
Pause med bevertning
Varselsymptomer ved hjerneslag - FAST!, ved overlege, ph.d. Anne Hege Aamodt
Publisert tirsdag 16. mars 2010 klokken 08.52.