Abrahamsen har i halvannet år ledet planarbeidet for det siste sykehussenteret på Øya – i tett samarbeid med rådgivergruppa Team St. Olav, byggentreprenøren Veidekke og teknisk entreprenør YIT. Nå er utbyggingen omsider i gang. De første fire månedene går i hovedsak med til graving. Så overtar betongarbeidet stadig mer, og tidlig neste år begynner bygget å komme under tak. Deretter det klart for det omfattende innvendige arbeidet.
Vil merke at det bygges
– Hvordan vil anleggs- og byggearbeidet prege nabolaget denne gang?
|
Montasjen viser området på Øya slik det bli seende ut fra 2013. Klikk på bildet for større versjon.
|
– Den gode nyheten er at vi neppe trenger å spunte. Jeg kan ikke gi noe absolutt løfte, men slik vi vurderer grunnforholdene i dag, bør vi kunne unngå det som ofte er mest sjenerende for naboene.
– Og den dårlige nyheten?
– Selv om Kunnskapssenteret er blant de minste sykehusbyggene, kan vi ikke bygge uten at det merkes. Masse- og betongtrafikken vil opplagt være til ulempe, slik den har vært tidligere. Ikke minst i Ragnhilds gate som belastes med omtrent halvparten av tungtransporten. Den øvrige går via Olav Kyrres gate. Men beboere i Ragnhilds gate kan i det minste se fram til at den plagsomme busstrafikken forsvinner 1. juli når Olav Kyrres gate er ferdig anlagt gjennom sykehusområdet. I tillegg har entreprenøren investert i en feiebil som rengjør gatene ut fra anleggsområdet.
– Venter du og Helsebygg mange naboklager?
– Nei, det kan jeg ikke si. I den lange bygge- og riveperioden vi har bak oss, har vi gjort vårt beste for å begrense ulemper og informere skikkelig om det som skjer. Dette har folk forstått, og de har vært beundringsverdig tålmodige. Nå når vi nærmer oss slutten, blir derfor oppfordringen til nabolaget: Hold ut litt til, og husk at det er det første byggeåret som er mest plagsomt. Ved disse tider neste år er det nesten slutt på støyende arbeid.
– Innen HMS viderefører dere den såkalte 0-visjonen. Er ikke den uoppnåelig?
– Vi kan ikke ha noe annen visjon enn at ingen skal komme til skade på byggeplassen. Men som under byggefase 2, har vi også denne gang et operativt mål, nemlig en H-verdi* under 5. Entreprenørene satser offensivt på HMS, og jeg har stor tro på at Kunnskapssenteret blir en trygg og god byggeplass.
Mange betegnelser
– I byggefase 2 var K5 og trimmet bygging viktige begreper som markerte forpliktende samhandling mellom byggeaktørene. Hvordan er dette nå?
– Disse begrepene er på ingen måte forlatt, tvert om. Når det gjelder K5, har vi videreutviklet samhandlingskontraktene med enda tydeligere krav til resultater etter den innledende fasen. Og trimmet bygging føres enda noen skritt videre med det som kalles Takt-prinsippet. Det kommer fra Porschekonsernet i Tyskland og dreier seg enkelt sagt om å bryte opp arbeidsoppgaver i så små deler at man både får oversikt over jobben, og lettere kan kontrollere framdrift, kvalitet, og kvantitet. Dermed kan feil og mangler oppdages og korrigeres tidlig i arbeidsprosessen.
– Takt, trimmet bygging, involverende planlegging, lean construction … Det svirrer mange betegnelser på byggemetoder som i praksis handler om mye av det samme?
– Ja, alt dette dreier seg om smarte, strukturerte byggeprosesser, og med de aktørene vi har med oss på Kunnskapssenteret mener jeg vi er godt skodd for å lykkes med nye arbeidsmåter. De krever mye planlegging, struktur, og disiplin, men vil gi oss en bedre, sikrere og mer produktiv arbeidsplass. Veidekke og YIT har fortjenestefullt sørget for at alle samarbeidende parter har fått opplæring i Takt av utsendte eksperter fra Porsche Consulting.
– Det vakte oppsikt da Enova ga millionstøtte til Kunnskapssenteret som første sykehusbygg med passivhusstandard. Hvor spesielt er dette?
– Jeg vet i alle fall ikke om noe tilsvarende sykehusbygg i Nord-Europa, så dette er vi stolte av. Passivhusstandarden er resultat av et unikt samarbeid mellom byggherre, entreprenører og rådgivere, og under planleggingen har vi tatt i bruk flere uvanlige metoder i norsk byggebransje.
– Vi har blant annet satset på ett felles arbeidsrom – “big room” – der alle kan følge byggeprosessen ved hjelp av et snedig informasjonssystem. Men det viktigste er nok at vi konsekvent har benyttet BIM (Building Information Modelling). Dette er ikke bare et kraftig prosjekteringsvertøy. Det gir også bedre kommunikasjon mellom alle aktørene i prosjektet. BIM er krevende å bruke, men har stor betydning for hele samhandlingsmodellen.
– Hva betyr det for dem det bygges for at Kunnskapssenteret blir et passivbygg?
– For brukere flest vil det ikke ha så stor betydning, og ingen trenger å engste seg for at bygget blir for kaldt! Energieffektivisering handler i første rekke om å redusere driftsutgifter og innrette seg miljøvennlig og framtidsrettet. Energibehovet i Kunnskapssenteret vil ligge rundt 45 prosent lavere enn myndighetskravet, og det oppnår vi hovedsakelig ved hjelp passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, god tetthet og varmegjenvinning. Energiløsningene preger nesten alt vi legger opp til, påpeker Abrahamsen.
* H-verdi er en indeks som angir skader med fravær per én million arbeidstimer.