– Komplikasjoner etter en gastric bypass kan komme forholdsvis raskt, eller de kan dukke opp 15-20 år etter fedmeoperasjonen. Mange av pasientene som kommer tilbake til oss med komplikasjoner har gått alt for lenge med plagene før de har tatt kontakt. Jeg tror mange pasienter går rundt med lidelsene uten å ta kontakt med helsevesenet, forteller Mårvik.
|
Overlege og gastrokirurg Ronald Mårvik frykter store mørketall rundt komplikasjoner etter fedmeoperasjoner. Her reopererer Mårvik en pasient som har fått indre brokk etter en fedmeoperasjon. Foto: St. Olavs Hospital
|
Tusenvis av operasjoner
Hvert eneste år opereres rundt 3000 pasienter i Norge for fedme. I Sverige gjennomføres det rundt 8000 tilsvarende operasjoner i året. For å få tilbud om slike operasjoner må pasienten ha en BMI på over 40, eller BMI over 35. Med sistnevnte BMI må pasienten i tillegg ha diagnoser som direkte påvirkes av overvekten, som for eksempel diabetes.
Tarmer i klem
Mårvik er sammen med fire andre gastrokirurger ansvarlig for rundt 160-200 fedmeoperasjoner i året ved St. Olavs Hospital og Orkdal sjukehus. Den mest utbredte komplikasjonen etter slike operasjoner er intern brokk.
– Når vi kobler ut store deler av tarmen, vil det ofte danne seg hulrom mellom tarm og bukvegg. Åpningen gjør at tarmene lett havner i klem, og det oppstår smertefulle brokker. Slike operasjoner utfører vi nesten utelukkende kun på pasienter som er fedmeopererte. Blir ikke komplikasjonen oppdaget i tide kan pasienten risikere å miste store deler av tarmen sin, sier han.
Mange av reoperasjonene ved St. Olavs Hospital utføres på pasienter som ikke ble førstegangsoperert ved sykehuset.
– Flere av pasientene som må reopereres har gjennomført hovedoperasjonen ved andre sykehus, både i Norge og i utlandet, og kommer til oss med problemene. Jeg tror mørketallene er store, sier han.
Slurver i etterkant
Mårvik mener mange av pasientene som får innvilget fedmeoperasjoner ikke er klar over de alvorlige komplikasjonene operasjonen kan medføre.
– Jeg tror mange pasienter slurver med å følge rådene vi gir dem som nyopererte. Når store deler av tarmen deres sjaltes ut, blir kroppen avhengig av tilførsel av vitaminer og kalk. Rådene vi gir dem tilsier at de skal ta B12-sprøyte hver tredje måned, og daglig tilføre kroppen ekstra vitaminer, kalk og jern. Antallet senkomplikasjoner viser oss at for mange pasienter ikke tar rådene på alvor, sier han.
Vitaminmangel kan i verste fall gjøre pasienten kronisk syk.
– Mangel på B1 og B12-vitaminer kan gi lav blodprosent, og føre til kroniske lammelser i kroppen. Har lammelsene først oppstått, vil de vedvare resten av livet, forteller Mårvik.
”Fedmeeksamen”
Nå ønsker overlegen å innføre en ”fedme-eksamen”, for å forsikre seg om at pasientene på forhånd har nok kunnskap om komplikasjonsfarene og tiltakene som kreves
– Vi gjennomfører i dag et obligatorisk tredagerskurs for alle som skal fedmeopereres. Her skal pasientene få informasjon om bivirkninger og mulige negative effekter operasjonen kan påføre kroppen, og hvordan disse kan motvirkes. Men mange av pasientene som fedmeopereres ved St. Olav skulle aldri vært operert når man ser på hvor dårlig de er til å følge rådene våre i ettertid. Jeg ønsker å innføre en avsluttende kunnskapstest som pasientene må bestå før de kan opereres. Forslaget om denne eksamenen vil jeg ta opp til diskusjon med mine kirurgiske kollegaer.
Risikoansvar
Mårvik jobber også med å innføre et servicehefte for overvektsopererte. Heftet skal sikre at pasientene selv har det overordnede ansvaret for at nødvendige vitaminer blir tatt, og at de årlige blodprøvekontrollene blir utført hos egen lege dersom de ikke ønsker kontroll ved St. Olav.
– På denne måten blir ansvaret på den enkelte pasient tyngre med tanke på egen oppfølging, sier overlegen.
Mårvik vil understreke at fedmeoperasjon er et gunstig inngrep for personer som har lavere livskvalitet på grunn av komplikasjoner rundt overvekt.
– Poenget mitt er at pasientene må vite hvilken risiko de tar, og være godt motivert for inngrepet. Ved gastrokirurgisk avdeling ved St. Olav har vi god støtte av fedmeteamet ved RSSO, som ledes av endokrinolog Bård Kulseng. I dag jobber totalt fem gastrokirurger ved St. Olavs Hospital, som alle har bred erfaring med behandling av denne pasientgruppen. Få sykehus i landet kan gi de opererte pasientene bedre oppfølging enn oss, men pasientene må selv ta hovedansvar for egen helse etter inngrepet, sier han.