– Det er ingen tvil om at det for faget har vært store endringer i løpet av disse 100 årene, forklarer klinikksjef Lise Lundbom Støylen ved Klinikk for kliniske servicefunksjoner.
Fra massøse til fysioterapeut
Hun sitter og blar i bunken med papirer som snart skal bli en bok om fysioterapiens historie ved sykehuset, en bok som kun mangler noen små korrigeringer på endelig ferdigstillelse.
– Jeg hadde jo håpet å få den klar til 11. mai når vi markerer jubileet, men det rakk jeg dessverre ikke.
Lise Lundbom Støylen har dokumentert fysioterapiens historie ved St. Olav i en snart utgivningsklar bok. 11. mai feirer fysioterapeutene hundreårsjubileum ved sykehuset. Foto: Frode Nikolaisen |
Lundbom Støylen forklarer at det fra 1911 kun var en ansatt massøse ved sykehuset, en stilling som går for å være startskuddet når det gjelder fysioterapeutenes historie ved det som i dag er St. Olavs Hospital.
– På den tiden var det et todelt løp, der det fantes både massøser og det som ble kalt sykegymnaster. Det var først ved en lovendring i 1936 at disse ble slått sammen og yrkestittelen fysioterapeut kom først i 1958. Men at vi nå feirer 100 år ved St. Olav, skyldes denne ene ansatte, Astrid Holst, som var alene som massøse og senere sykegymnast i 35 år, sier klinikksjefen.
Hun viser frem oversikten over hvor mange fysioterapeuter som til enhver tid har vært ansatt ved sykehuset, og peker på den store økningen som fant sted fra 1950-tallet.
– Det skyldes nok flere ting. Blant annet var det en stor polioepidemi i Trondheim på 50-tallet, noe som gjorde at faget ble mer etterspurt blant legene. I tillegg utviklet sykehuset seg i retning av ulike avdelinger og mer spesialisering, noe som også økte etterspørselen etter fysioterapeuter.
Tett forhold til legene
Oversikten viser at det i 1950-årene var fem årsverk ved sykehuset, 1960-årene ga åtte årsverk, starten av 70-tallet hadde elleve årsverk. Men i 1975 var det plutselig 23 årsverk ansatt ved sykehuset.
– Dette skyldtes at Trondheim trygdekasse, i samråd med sykehusets direktør, bestemte at deres fysikalske institutt skulle flytte inn i sykehuset. I tillegg økte etterspørselen fra legene når det gjelder fysioterapi fortsatt. For øvrig har fysioterapifaget hele tiden hatt et tett bånd til legene, fordi legene helt fra starten av var med å forme utdanningens innhold. Lenge var det nemlig slik at det kun var leger som kunne undervise og godkjenne sykegymnaster. I dag er imidlertid fysioterapi et selvstendig yrke som arbeider i tett kontakt med andre yrkesgrupper, sier Lundbom Støylen.
Blant de rundt 65 årsverkene som i dag er ansatt som fysioterapeut ved Klinikk for kliniske servicefunksjoner, er kun rundt ti prosent menn.
– Fysioterapi har hele tiden vært et kvinneyrke, selv om vi ser en økning av menn nå. Ved utdanning av fysioterapeuter i gamle dager måtte menn som skulle bli sykegymnast først ha eksamen fra gymnastikkskolen på forhånd. Dette måtte ikke jentene. Det var nok derfor ikke mange gutter med en fullverdig utdannelse som gikk videre, i alle fall ikke når også lønnen var dårligere, Men det var i riktig gamle dager, smiler Lundbom Støylen.
Klinikk for kliniske servicefunksjoner feirer fysioterapeutenes hundreårige historie ved St. Olav gjennom et jubileumsseminar 11. mai. Boken av Lise Lundbom Støylen, som grundig tar for seg denne historien, en planlagt utgitt før sommeren.