Bakgrunnen for forskningsprosjektet er å få en større forståelse for utbredelsen av hjerte- og karsykdom og kreft, som er de viktigste dødsårsakene hos voksne mennesker i dag.
–I mange tiår var forskernes oppmerksomhet rettet mot risikofaktorer som man antok hadde sin effekt i voksen alder, som for eksempel kosthold, overvekt, og røyking. Etter hvert har det kommet holdepunkter for at forhold tidlig i livet også kan ha stor betydning for sykdomsrisiko senere i livet. Mange studier har vist at personer som er relativt små ved fødselen kan ha økt risiko for å dø av hjerteinfarkt og hjerneslag i voksen alder, forklarer overlege Kari Ravndal Risnes ved barneklinikken på St. Olavs Hospital.
|
Materialet til forskningsprosjektet er hentet fra E.C. Dahls fødestiftelse fra 1920-1960. Bildet viser babyer som kom til verden ved stiftelsen på begynnelsen av forrige århundre. Foto: arkivverket.no
|
40 000 trøndere
Risnes disputerte forrige uke med doktorgraden ”Birth size and adult mortality”. Risnes har i samarbeid med veileder og professor Lars Vatten ved Institutt for Samfunnsmedisin ved NTNU brukt et 90 år gammelt fødselsregister fra E.C. Dahls fødestiftelse som forskningsmateriale.
- E.C. Dahls fødestiftelse ble etablert i 1908, etter en bestemmelse i kjøpmann Erich Christian Dahls testamente.
- Fødeklinikken ble bygget på Kalvskinnet og var beregnet på 30 pasienter, fordelt på 13 rom. Stiftelsen skulle skaffe fattige fødende kvinner fritt opphold og pleie under deres barselferd. Men også et begrenset antall kvinner fra bedre kår kunne legges inn mot betaling. Disse kunne velge mellom alminnelig eller bedre forpleining.
- Stiftelsen tok også inn pleiebarn dersom moren døde eller ble syk. Dessuten kunne «uforstandige mødre» bo en tid på stiftelsen sammen med barnet for å få opplæring i stell, hygiene og ernæring.
- I 1984 ble E.C. Dahls fødeklinikk nedlagt. Alle fødsler i Trondheims- området skulle fra nå av finne sted på Regionsykehuset. (Kilde: arkivverket.no)
|
–Vi samlet inn detaljerte opplysninger fra fødejournalene til kvinner og menn født ved EC Dahls fødestiftelse fra 1920 til 1960, til sammen nesten 40 000 personer. Fødejournalene fra EC Dahls stiftelse var spesielt detaljerte, og inneholdt opplysninger om barnets lengde, hodeomkrets, fødselsvekt og morkakevekt, forteller forskeren.
Lav vekt og hodeomkrets
Opplysningene fra fødejournalene ble koblet til opplysninger om dødsårsak fra Dødsårsaksregisteret. Materialet fra fødestiftelsen gav forskerne unike muligheter til å studere om alternative mål for fødselsstørrelse, slik som hodeomkrets og morkakevekt, kan være like gode indikatorer som fødselsvekt på faktorer som kan påvirke senere sykdomsrisiko.
– Detaljerte opplysninger om mor gjorde at vi kunne ta hensyn til forhold ved mors sosiale status og forhold ved det aktuelle svangerskapet. Vi hadde dessuten tilgang på data fra Statens helseundersøkelser om høyde og vekt i voksenlivet for mange av deltagerne, utdyper hun.
|
Overlege Kari Ravndal Risnes (42) ved barneklinikken på St. Olavs Hospital. Foto: Hilde K. Misje
|
Forskningsresultatene bekreftet klart en sammenheng mellom fødselsvekt og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.
–Vi fant økt dødelighet av hjerteinfarkt hos personer med relativt lav hodeomkrets ved fødselen. Risikoen for å dø av hjerteinfarkt var særlig økt hos de som var født med lite hode, og som hadde en lang mor. Risikoen for å dø av hjerteinfarkt var også spesielt høy for dem som var født med et lite hode, og som var overvektige som voksne, utdyper Risnes.
Nyere studier bekrefter risiko
I tillegg til å ta utgangspunkt i materialet fra EC Dahls fødestiftelse, har Risnes og kolleger også sammenlignet andre studier som har blitt gjort på fødselsstørrelse og dødelighet i voksenlivet.
–Vi vurderte alle publiserte studier mellom 1966 og 2010 som hadde analysert om fødselsstørrelse har sammenheng med dødelighet i voksenlivet. Etter en samlet vurdering fant vi 22 relevante studier som hadde rapportert om fødselsvekten påvirket total dødelighet, eller dødelighet av hjerte- og karsykdom eller kreft.
Her fikk forskerne igjen bekreftet sammenhengen.
–Ved fødselsvekt under 3 kilo var dødeligheten 13 % høyere enn ved fødselsvekt mellom 3-4 kilo. Lavere fødselsvekt var spesielt forbundet med høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer.
Høy vekt kan gi kreft
Undersøkelsene viste også økt risiko for kreft basert på fødselsstørrelse. Her er det imidlertid tunge guttebabyer som er i faresonen.
–Forskningen viser at menn som hadde høy kroppsvekt som nyfødt hadde større risiko for å dø av kreft. Fødselsvekten hadde derimot ingen sammenheng med kreftdødeligheten for kvinner, forklarer Risnes.
I studien av morkakestørrelse fant forskerne at dødeligheten av hjerte- og karsykdom var økt dersom morkakevekten var høy i forhold til barnets vekt. Dette var også spesielt tydelig for store nyfødte.
–Morkakevekten er ofte relativ høy hvis mor har sukkersyke, er overvektig, har anemi eller ved dårlig ernæringstilstand. Dette kan tyde på at morkakens funksjon er viktig for avkommets risiko for hjerte- og karsykdom, forklarer Risnes.
Arv eller miljø?
Ifølge Risnes er ernæring èn mulig forklaringsfaktor på forskjellen i størrelse på nyfødte babyer. En annen sannsynlighet er arv.
–Det er uklart om sammenhengen mellom fødselsstørrelse og senere sykdom kan være forårsaket av mors og fosterets ernæring under svangerskapet. Gener som både påvirker fosterveksten og senere sykdomsrisiko er en alternativ forklaringsmåte. Vekselvirkninger mellom miljø og genetikk er en mulig forklaring på hvorfor fosterlivet kan ha så stor betydning for risikoen for alvorlige sykdommer resten av livet. Miljøet i mors liv kan påvirke hvordan fosterets gener virker uten at DNA er endret, forteller hun.