Friskere pasienter med halvert cellegift

Doktorgradstipendiaten tar graden sin ved NTNU, og har de siste fire årene forsket på testikkelkreft ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved Det medisinske fakultet. Ved siden av har han jobbet som lege ved kreftavdelingen på St. Olavs Hospital. Forskningen er utført i samarbeid med den svensk-norske forskningsgruppen Swenoteca, som siden 1981 har samarbeidet om studier og handlingsprogrammer for testikkelkreft.

Norge ligger i verdenstoppen i utbredelsen av denne krefttypen. Hovedveileder har vært professor Olbjørn Klepp, tidligere sjef ved kreftavdelingen ved St. Olav, nå ansatt ved kreftavdelingen ved Ålesund sykehus

–Testikkelkreft er den hyppigste kreftsykdommen som rammer norske menn mellom 15 og 49 år. Norge er nå landet med høyest forekomst av testikkelkreft i verden. I 2009 fikk 320 norske menn testikkelkreft. Grunnet effektiv og spesialisert behandling overlever heldigvis over 95 prosent av pasientene, men fortsatt dør 10-15 pasienter av testikkelkreft i Norge årlig, forteller Tandstad.

Femti prosent sjanse for tilbakefall

Målet for forskningen har vært å redusere behandlingsbyrden til pasienter som blir diagnostisert med testikkelkreft, og å redusere bivirkningene av behandlingen. Nesten 3000 pasienter som fikk behandling for kreftdiagnosen fra 1995-2006 har deltatt i forskningsprosjektet, som har resultert i fire ulike forskningsartikler. Prosjektet har klart gitt resultater.

–Den hissigste typen testikkelkreft blir kalt nonseminomatøs kreft, mens den ”snillere” blir kalt seminomatøs. Pasienter med den hissigste krefttypen, men som ikke har spredning til andre steder i kroppen når de blir operert, har 50 prosent sjanse for å få tilbakefall dersom man finner kreftceller i karspaltene i svulsten. Det betyr at de må få forebyggende cellegift for å minske denne risikoen, forteller Tandstad.

Halvering av cellegiften likt resultat

Tidligere fikk disse pasientene to kraftige kurer. Belastningen med denne behandlingen er stor for kroppen, og kan i verste fall føre til hjertesykdommer og annen kreft senere i livet. Forskningen Tandstad har gjennomført viser at dette ikke lenger er nødvendig.

–Forskningen vår viser at ved å gi kun èn slik kur reduseres likevel faren for tilbakefall med 95 prosent, som er den samme prosentandelen som ved to kurer. Halveringen av cellegiften gir stor redusering av bivirkninger, så behandlingsbyrden blir betraktelig mindre for pasientene, forteller Tandstad.

Har forandret norske retningslinjer

Forskningsresultatene er så oppsiktsvekkende at den nye behandlingsmetoden allerede er innført ved norske og svenske sykehus, og mange sykehus internasjonalt

–I dag får alle testikkelkreftpasienter, som har nonseminom testikkelkreft uten spredning tilbud om forebyggende cellegiftkur. Ofte vil vi imidlertid anbefale kun tett oppfølging av de pasientene som ikke har kreftceller i karspaltene. Den reduserte behandlingsmetoden har gått inn i de nasjonale retningslinjene, og blir i dag praktisert ved alle norske sykehus, forteller Tandstad.

Pasienter som har spredning til andre organer får minimum tre cellegiftkurer.

–Rundt nitti prosent av pasientene som har spredning overlever. Disse følges nøye under behandling, blant annet ved at vi ser hvor raskt tumormarkørene i blodet faller. Faller de for sakte er det et tegn på dårlig effekt av cellegift, og da kan vi sette inn enda sterkere kurer, forklarer overlegen.

Ukjent grunn

Strålebehandling er i følge Tandstad ikke en alternativ behandlingsmetode for testikkelkreftpasienter.

–Stråling gir vi så å si aldri i disse tilfellene. Strålebehandlingen øker riskioen for annen kreft senere i livet, sier han.

Grunnen til at Norge har så stor forekomst av testikkelkreft er ikke kjent.

–Men det er miljøfaktorer som spiller inn, ikke arv. Danmark ligger på andreplass på verdensstatistikken, mens Sverige har under halvparten så mange tilfeller som Norge. Hva som er grunnen til dette har man fremdeles ikke funnet grunnen til, sier Tandstad.

Torgrim Tandstad skal disputere med avhandlingen sin mandag 12. september.