– Bonden har et farlig yrke. De jobber ofte alene og de jobber med flere risikofaktorer som for eksempel dyr, maskiner og kjemikalier. Det gjør gruppen utsatt for ulykker og uhell, og vi har en mistanke om at mange hendelser i landbruket aldri blir rapportert, sier overlege Oddfrid Aas på Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital.
Søker mer kunnskap
At det er et farlig å være bonde er ikke noe nytt. Yrket har lenge ligget på topp over antall dødsulykker, men samtidig er det få meldinger om ulykker og uhell med mindre alvorlige skader. Den manglende rapporteringen gjør at myndighetene vet lite om det nøyaktige skadeomfanget og man vet lite om det som ligger bak uhell og ulykker.
Oddfrid Aas leder arbeidet med «Skadefri bonde». Hun regner med å ha en rapport klar i løpet av høsten. Foto: Frode Nikolaisen |
Oddfrid Aas leder prosjektet «Skadefri bonde» hvor målet er å tilegne seg mer kunnskap om uhell og ulykker i landbruket, for å spre informasjon som kan bidra til mer effektive tiltak mot personskader og ulykker i landbruket. Prosjektet er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag Bondelag, Sør-Trøndelag Bondelag, Landbrukets HMS-tjeneste, Arbeidstilsynet, NTNU og St. Olav.
– Vi vet om de alvorligste ulykkene og vi vet om dødsfallene, men vi skulle gjerne visst mer om det som ligger bak. Selv om bøndene utgjør kun tre prosent av sysselsettingen i Norge, er de representert ved en tredjedel av alle dødsulykker i landbasert arbeidsliv, sier Aas.
«Skadefri bonde» ble innledet i fjor høst, da rundt 7000 bønder i begge trøndelagsfylkene ble invitert med i en spørreundersøkelse. Rundt 40 prosent har svart, og teamet bak prosjektet jobber nå med analysering av dette materialet der de blant annet har etterspurt ulykker og uhell de siste 12 månedene, og hva slags skader det har vært snakk om.
Har besøkt flere gårdsbruk
– I del to av prosjektet har vi vært på til sammen 58 gårdbesøk hos noen av de som svarte på spørreundersøkelsen. Sammen med resultatene fra undersøkelsen gir dette også et stort materiale å se videre på, sier Aas.
Gårdsbesøkene har gitt prosjektmedarbeiderne muligheten til å se på anleggene, snakke med bonden og tilegne seg erfaringer.
– Besøkene har gitt oss mye og god informasjon. Av de vi har besøkt oppga halvparten at de hadde hatt skader i løpet av det siste året. Informasjonen vi nå innhenter vil forhåpentligvis kunne gi oss nok kunnskap til å komme med forslag til tiltak, mener Aas, og legger til at en fullstendig rapport i prosjektet ventes å foreligge i løpet av høsten 2011.
Aas regner med at resultatene fra «Skadefri bonde» i Trøndelag vil være representativ for resten av landet. Aas opplyser for øvrig at Arbeidsmedisinsk avdeling også er med i et stort, landsomfattende prosjekt om ulykker i landbruket som nylig er satt i gang under ledelse av Norsk senter for bygdeforskning og i samarbeid med IRIS i Stavanger.
– Erfaringene vi har fått gjennom «Skadefri bonde» vil komme til nytte også i dette prosjektet, sier overlegen.