Kronisk smerte påvirker hjernens form

Smertepasienter er i dag en stor pasientgruppe, der mange opplever å få nedsatt livskvalitet på grunn av smertene de daglig må leve med. Tidligere forskning viser at pasienter med kronisk smerte hadde fire til fem ganger så mange sykehusdøgn som normalbefolkningen. Pasientene er også mer deprimerte, opplever mer utmattelse og har dårligere søvnkvalitet enn resten av populasjonen.

Ulik hjerneform

 Undersøkelser viser også at langvarig smerte over tid har direkte påvirkning på hjernen.

– Foreløpige analyser av dataene jeg jobber med har vist at kroniske smertepasienter har ulik form på hjernen. Vi skal nå undersøke dataene mer nøye, spesielt områder som er involvert i hukommelse og eksekutive funksjoner, forteller stipendiat Nicolas Elvemo.

For effektivt kunne øke livskvaliteten gjennom behandling eller tilrettelegging, trengs kunnskap om prosessene bak lidelsen.

–Det er gjentatte ganger vist at pasienter med kroniske smerter har kognitive svekkelser, for eksempel svekket oppmerksomhet eller arbeidsminne. Formålet med forskningen min er å forstå disse problemene bedre, forteller Elvemo.

Samarbeid mellom St. Olav og NTNU

Elvemo startet med forskningsprosjektet allerede i 2006. Da fikk medisinstudenten innpass ved forskerlinjen til Det medisinske fakultet, som èn av tolv i kullet sitt. Elvemo kom frem til problemstillingen for forskningsprosjektet selv, med hjelp av veiledere både ved Institutt for Nevromedisin ved NTNU og Avdeling for nevrofysiologi ved St. Olavs Hospital. Konkret går stipendiatens forskning ut på å undersøke arbeidshukommelse og evnen til beslutningstagning blant pasienter med kroniske smerter.

– Det vi kaller arbeidsminne består av korttidshukommelse, som den du bruker når du for eksempel skal huske et telefonnummer, og bearbeiding av det som ligger i korttidshukommelsen. Forskningen på beslutningstakning baserer seg på valg man må ta når man har begrenset informasjon om hvilket av valgene som er best.

En av tre har kroniske smerter

Kronisk smerte defineres som ”smerter som vedvarer ut over normal tilhelingstid etter skade”, hvor seks måneder regnes som en praktisk grense for når en smerte blir kronisk. Ifølge tidligere forskning antas det at nesten en tredjedel av jordens befolkning har smerter av kronisk karakter, der halvparten er invalidisert permanent eller deler av tiden.

Bildene viser hvordan smertepasientene får økt aktivering (rødt) i enkelte områder av å bruke arbeidsminnet sitt, og senket aktivering i andre områder (blått). Ved å lage slike aktiveringskart som sammenligner de friske forsøkspersonene mot de med smerter, forsøker Elvemo å forstå hvorfor arbeidsminnet er annerledes hos smertepasientene.

–Vi vet at pasienter med kroniske smerter for eksempel har problemer med konsentrasjon i hverdagen, uten at vi vet hvorfor. Vi undersøker derfor både søvnkvalitet, depresjon og hvor psykisk slitne de er, for å kunne avgjøre hvor viktig smerten i seg selv er for evnen til å tilegne seg kunnskap, forteller Nicolas Elvemo.

Ny metode

Datamaterialet i forskningen baserer seg på undersøkelser av 32 personer. 15 av disse personene lever med kroniske smerter, mens 17 personer er friske.

– Alle personene har blitt testet i en MR-maskin, der vi tok bilder av hjernen mens forsøkspersonene fikk oppgaver og brukte arbeidsminnet på ulike måter. Ved å se på en skjerm med ulike hukommelsesøvelser, som å legge sammen ulike siffer som dukker opp til ulik tid, har de ved hjelp av en trykknapp avlevert svarene, forklarer Elvemo.

Elvemo baserer forskningen sin på funksjonell MR. Så langt er teknikker for funksjonell bildedannelse benyttet relativt lite for å studere kroniske smertepasienters kognitive og eksekutive funksjoner, selv om disse funksjonene har blitt undersøkt med andre teknikker.

– Ved bruke funksjonell MR kan vi måle blodgjennomstrømmingen i hjernen som gir et inntrykk av hjerneaktiviteten. Bildedannelsesteknikker som funksjonell MR kan bidra til gi en bedre forståelse av kroniske smertelidelser, med bedre behandlingstilbud, bedre tilretteleggelse og økt forståelse i befolkningen for underliggende hjernefunksjonelle problem.

Ulik hjerneform

Ved å sammenligne smertepasientene med de friske personene håper Elvemo å komme frem til svaret på hukommelsesgåten. Resultatene fra testene er nå underbearbeiding, men enkelte tendenser har allerede vist seg.

– Foreløpige analyser av dataene har vist at kroniske smertepasienter har ulik form på hjernen. Vi skal nå undersøke dataene mer nye, spesielt områder som er involvert i hukommelse og eksekutive funksjoner. Det blir spennende se hvilke konkrete funn vi kommer frem til, smiler han.

Håper å forbedre livskvaliteten

Elvemo karakteriserer doktorgradsforskningen som en mellomting mellom klinisk forskning og basalforskning, der ny kunnskap om smerter og kognitive problemer er hovedmålet.

– Men er vi heldig finner vi grunnlag for å komme med løsninger som skal lette påkjenningene til pasienter med kroniske smerter. Forskningen handler også om å forstå hjernen i seg selv litt bedre, forklarer Elvemo.