Gro Nygårds tvillingjenter kom til verden på St. Olavs Hospital 7 uker før tida. – Å få dem direkte på brystet føltes trygt og riktig, sier den nybakte mammaen.
Nybakt mamma Gro Nygård med tvillingene Klara og Sigrid, rett på mammas bryst etter fødselen. Jentene kom til verden 7 uker før termin. Foto: Irene Maili Aga |
Gro Nygård (37) var i god form under hele svangerskapet, og opplevde ingen komplikasjoner.
– Det gikk helt supert, og det var ingen indikasjoner på at barna skulle komme for tidlig, forteller Nygård. Hun ble derfor overrasket da tvillingene meldte sin ankomst etter 33 uker og to dager.
– Da så jeg for meg at de kom til å ta dem med på intensiv med en gang, og jeg tenkte at jeg kom ikke til å få barna rett opp på brystet, det som alle snakker om, fortsetter hun.
Fødselen gikk greit, og vesle Klara og Sigrid tilbrakte sine to første timer utenfor mors liv nettopp på mammas bryst, til tross for at de kom 7 uker for tidlig til verden.
Kengurumetoden på premature
På St. Olav legges for tidlig fødte barn på brystet til mor rett etter fødselen på fødestua, så lenge det er medisinsk forsvarlig. Nå har de startet en studie hvor de vil se om det er forskjell på barna hvor kengurumetoden benyttet mot de barna som overflyttes direkte til intensivavdeling, uten kontakt med mor.
Studien er et samarbeid mellom St. Olavs Hospital. HiST, Vestfold Sentralsykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Intensivsykepleier ved Nyfødt intensiv på St. Olav, Laila Kristoffersen, mener det er viktig med forskningsbaserte studier som kan vise hvorfor hud mot hud rett etter fødsel er bra, også for premature.
– Studier på barn født til termin viser at det er bra for blant annet tilknytningen mellom mor og barn når barnet blir lagt direkte på brystet etter fødselen. Det er da naturlig å tenke seg at det også for premature er viktig med hud-mot-hud kontakt rett etter fødselen. Med bakgrunn i dette har vi startet et tverrfaglig prosjekt der både fødeavdeling og nyfødt intensiv er med. I studien ser vi på medisinske data der hvor kengurumetoden benyttes/ikke benyttes. I tillegg har vi en spørreundersøkelse knyttet opp mot foreldreopplevelser i forbindelse med kengurumottak, utdyper Kristoffersen.
Medisinsk forsvarlig
Kengurumetoden er ingen ny oppfinnelse. Det som er spesielt på St. Olav, er at alle barn som blir født fra uke 32 blir forsøkt mottatt med kengurumetoden. Det betyr at når en gravid kvinne ankommer sykehuset med rier før svangerskapet er fullgått, så går alarmen på nyfødt intensiv. Ansvarlig sykepleier på vakt på gjør seg da klar til å «rykke ut» til fødeavdelingen med nødvendig utstyr, slik at det premature barnet skal kunne få nødvendig oppfølging – mens det ligger på mors bryst i inntil to timer etter fødselen. På mange andre sykehus er vanlig prosedyre med premature å frakte barnet direkte til intensiv etter forløsning.
– Intensjonen er å få til det som er best for mor og barn. Studier har vist flere helsegevinster når kengurumetoden praktiseres på for tidlig fødte, i tillegg til at det kan bidra til å fremme amming, sier Kristoffersen. Hun understreker at dette gjelder friske for tidlig fødte barn.
– Vi vil aldri gjøre noe som ikke er medisinsk forsvarlig, og vi har alltid beredskap. Dersom situasjonen er kritisk, så frakter vi selvsagt barnet direkte til nyfødt intensiv, påpeker hun.
Gro Nygård skal i utgangspunktet nå være på sykehuset fram til termindato. Om hun trenger å være så lenge, gjenstår å se. Det går bare fint med vesle Klara og Sigrid.
– Jeg merket ikke noe til det medisinske utstyret da jeg fikk jentene på brystet. Det eneste var at jeg kunne se sondene. Jeg var forberedt på at barna skulle bli tatt med til intensiv med en gang, så for meg ble det hele en veldig fin opplevelse da jeg fikk ha dem på brystet, smiler Nygård.