130 hyllemeter med pasientjournaler fra Reitgjerdet sykehus gjennomgås. Hver historie og hver skjebne har satt sine spor.
– Litt kaotisk har det vært, ja, smiler vitenskapshistoriker og professor Øyvind Thomassen. Han jobber med det omfattende prosjektet det er å skape system i journalene fra Reitgjerdet sykehus, og legge til rette for forskning.
Mange hyllemeter med historier fra Reitgjerdet sykehus. Foto: Christina Yvonne Olsen |
Reitgjerdet sykehus var asyl for kriminelle og spesielt vanskelige sinnssyke. Det er gjort lite med skriftlig materiale fra årene på Reitgjerdet. Thomassen vil studere asylpopulasjonen på sykehuset som var gjenstand for mye kritikk før det ble lagt ned i 1987.
– Det er interessant å se på hvordan vitenskapen så på psykiske lidelser og sinnssykdom. Idéhistorisk sett er det gjort mye, og vi vet mye om hva psykiatrien mente om sinnssykdom. Men vi vet lite om hvordan psykiaterne jobbet og hvordan livet i asylet faktisk var.
Fakta: Reitgjerdet og Kriminalasylet
- Reitgjerdet sykehus var et psykiatrisk sykehus ved Reitgjerdet/Brøset i Trondheim, for farlige og særlig vanskelige sinnslidende. Det var kun menn som var innlagt. Sykehuset var en del av kriminalomsorgen, og var i drift fra 1923 til 1987.
- Sykehuset ble formelt slått sammen med Kriminalasylet i Ila (1895 – 1963) i 1961 og flyttet til Reitgjerdet i 1963. Kriminalasylet var i hovedsak en institusjon for de som både var sinnssyke og kriminelle. Hit ble også de som ble ansett som rømningsfarlige sendt, fordi det var vanskeligere å rømme fra Kriminalasylet.
- Under 2. verdenskrig kom pasienttallet opp i over 300. Pasienttallet gikk noe ned etter krigen, men holdt seg fortsatt høyt. Dette ble etter hvert sterkt kritisert. Kapasiteten ble siden redusert flere ganger.
- Fra slutten av 1970-tallet var Reitgjerdet sykehus gjenstand for offentlig debatt og kritikk, og i 1980 kom pålegg om inntaksstopp. Det kom likevel til nye pasienter, men flere ble utskrevet til lokal omsorg. Sykehuset ble nedlagt i 1987, og driften overført til en ny sikkerhetsavdeling på samme sted.
- Den regionale sikkerhetsavdelingen ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus (Brøset) ble opprettet 1. juli 1987, samme dag som Reitgjerdet ble avviklet.
|
Idioter og imbesille
2400 pasienter har vært innom Kriminalasylet og Reitgjerdet i løpet av institusjonenes historie. Hver eneste journal forteller om et levd menneskeliv, og lykkelige øyeblikk og enkelte tragiske skjebner.
– Hver eneste personlighet jeg ser på, tar jeg seriøst. Hver journal er et nytt tilfelle og må behandles med respekt, sier vitenskapshistorikeren.
På Reitgjerdet ble det plassert både kriminelle sinnssyke og ustraffede med psykiske lidelser, som ble ansett som spesielt vanskelige. De som ble ansett som svært farlige og rømmelystne, ble ofte plassert på Kriminalasylet i Ila (se faktaboks). I dag er det sannsynlig å tenke at flere av de som ble sendt på Reitgjerdet, led av depresjon, stress eller ADHD. Eller at de rett og slett bare hadde det litt vanskelig. Mens andre ble betegnet som mentalt tilbakestående utviklingshemmet. Dog var det andre beskrivelser før i tiden.
– Idioti og imbesillitet går igjen i journalene. Omtrent 20 prosent av alle pasientene fikk idioti-diagnose på Reitgjerdet, utdyper Thomassen.
Samfunn i endring
Han beskriver en tid uten institusjonelle instrumenter for behandling og håndtering av denne typen lidelser, der Reitgjerdet var den aktuelle løsningen.
– Utfordringen var at samfunnet endret seg. Vi fikk nye måter å se på sykdommene på, men institusjonene endret seg ikke. Det ble et etter hvert et enormt sprik mellom hvordan pasientene ble behandlet og velferdsstatens idealer, og det var nok derfor Reitgjerdet også ble nedlagt.
Sperret inne i naust
Han har et generelt inntrykk av at det var større avstand mellom meninger og lære, enn hva som foregikk i praksis.
– Jeg forholder meg til begrepene og praksisen som ble brukt da, og sinnssykdom var en vanlig diagnose. For 50 -100 år siden ble det som ble kalt sinnssykdom forstått annerledes. Før det ble innført medisinsk behandling i psykiatrien på 1950-tallet, var de «gale» mye mer synlig i samfunnet. De syke kunne helt opp til 1930-årene bli holdt innesperret i naust eller uthus med døgnkontinuerlig bevoktning., forteller Thomassen.
– De som ble ansett som farlige, ble ofte sendt rett fra Reitgjerdet på Kriminalasylet.
Diagnoser forandrer seg
Den yngste pasienten på Reitgjerdet var 15 år, mens de eldste var i pensjonsalderen. Hovedvekten av de innlagte led av schizofreni.
– Diagnosene forandret seg, men en del diagnoser er i bruk i dag også. Men det var også diagnoser som bare ble plassert som mer uspesifiserte merkelapper på syke personer, spesielt under andre verdenskrig. Det reelle kunne være at personen bare hadde det litt vanskelig, men i kontakt med helsevesenet ble han fort plassert i en stor sekk merket en spesiell diagnose, sammen med mange andre. Et eksempel er Psychosis ex symptomatica, som går igjen i mange journaler. Det var en svært vanlig diagnose. Det betydde nok symptomer på psykose, og var en «lettvint» måte å diagnostisere en person på, forteller Thomassen.
Professoren understreker at det ikke er hans hensikt å rediagnostisere noen av pasientene.
– Det sentrale er koblingen mellom diagnosen og det å bli opplevd som vanskelig eller kriminell. Jeg ønsker blant annet å forstå hvordan diagnoseapparatet ble brukt, relatert til samfunnet omkring. Diagnosene de satte ble på en måte et uttrykk for samfunnsforholdene på den tiden.