Klinikksjef Stein Kaasa ved Kreftklinikken har ledet arbeidet med prosjektet.
Foto: Frode Nikolaisen |
Det er klinikksjef ved Kreftklinikken og professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU, Stein Kaasa, som har ledet forskningsprosjektet i regi av NTNU. Resultatene viser at personer som er fysisk aktive har mindre kronisk smerte enn inaktive, skriver Forskningsrådet på sine nettsider.
Høye tall
– Men med fysisk aktivitet er det ikke snakk om å gå Birkebeineren. All form for mosjon hjelper, som å bære handleposene fra butikken eller å gå til og fra jobben, påpeker Stein Kaasa overfor Forskningsgrådet.
Forskningsprosjektet er delt i to, der materiale fra Smerte-HUNT har vært en sentral kilde i den ene delen. Smerte-HUNT er en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og fokuserer på kronisk smerte og psykisk helse i befolkningen i et perspektiv på fem år.
– Tre av ti i Smerte-HUNT rapporterer om stabil moderat til sterk smerte over et år, noe som er et høyt tall, sier Kaasa. På samme tid viser studiene at personer som er fysisk aktive har mindre smerte over tid.
Sammenlignet med personer som ikke trente, viser studien at forekomsten av kronisk smerte var rundt ti prosent lavere hos de som trente en til tre ganger i uken med moderat intensitet. Blant eldre kvinne var forskjellen større. Avhengig av treningsintensiteten var forekomsten av smerte mellom 20 og 40 prosent lavere.
Til tross for disse funnene, er Stein Kaasa tilbakeholden med å konkludere.
– Ut fra våre studier kan vi ikke fastslå at personer med mye smerte vil bli bedre hvis de begynner å trene. For å finne ut det må vi gjøre en intervensjonsstudie hvor vi tilbyr folk som har smerte og er lite aktive, et opplegg som gjør dem mer aktive. Deretter ser vi hvilken effekt det har, forklarer han.
Kaasa påpeker at den årsaksmessige sammenhengen mellom mosjon og smerte er komplisert, men at smerte kan reduseres og muligens forebygges av mosjon.
– Men smerte vil også kunne hindre mennesker i å mosjonere. Derfor er det viktig å ta smerte med i vurderingen når det er snakk om å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen.
Også for kreftpasienter
Den andre delen av forskningsprosjektet handler om trening blant kreftpasienter, der pasientene gjennomgikk et rehabiliteringsopplegg som blant annet bestod av fysisk aktivitet av en times varighet to ganger daglig. Aktivitetene varierte fra stavgang og aerobic til bassengtrening og styrketrening.
I denne delen av prosjektet fant forskerne at livskvaliteten og aktivitetsnivået til pasientene økte betydelig.
–Det at kreftpasienter faktisk klarer å trene og har godt av det, er viktig kunnskap, mener Kaasa, som ofte opplever at kreftpasienter er bekymret for hvor aktive de kan være.
–Disse resultatene dokumenterer at det er mulig for kreftpasienter flest å trene, og at de faktisk oppnår økt fysisk styrke. Det igjen betyr at de sannsynligvis vil tåle kreftbehandlingen bedre og kan være mer aktive i det daglige.