– Filmen handler om tid. Ved å spare tid så sparer man liv. Det er hovedbudskapet, forteller filmskaper Per Jynge.
Jynge har siden februar i år grublet på, planlagt og skissert frem hvordan Fremtidens operasjonsrom (FOR) ved St. Olavs Hospital best kan presenteres gjennom bilde og lyd. Forrige uke startet innspillingen av filmen, som har som formål å sette fokus på den unike teknologien som er tilgjengelig på FOR stuene ved St. Olavs Hospital.
|

Wenche Siljehaug tok i forrige uke turen fra Dovre til St. Olav for å spille inn det samme scenarioet hun selv opplevde da hun for seks år siden ble livstruende skadd etter en bilulykke. Foto: Marianne Haugvold
|
– Vi har bygd opp en dramaturgi som skal vise hvor mye hvert eneste sekund teller når ulykken er ute. Filmen viser at vaner og tilfeldigheter i en hverdag kan skille mellom liv og død. Det kan også Fremtidens operasjonsrom, forteller Jynge.
Spiller seg selv
Jynge er selv manusforfatter og regissør, men historien har i høyeste grad rot i virkeligheten. Hovedskuespiller i filmen er Wenche Siljehaug, som selv var en av de første pasientene som ble lagt på operasjonsbordet til FOR. Hadde ikke tiden og teknologien vært tilstrekkelig en novembermorgen i 2005 hadde 45-åringen ikke vært i live i dag.
– Jeg skulle som vanlig på jobb, og kjørte fra huset mitt på Dovre i den gamle golfen min. Da jeg hadde kommet til Lesjaskog, kom det plutselig en VW Caravelle rett i mot meg. Bilen hadde kommet over i feil kjørebane, og vi frontkolliderte i høy fart, forteller hun.
Siljehaug svevde mellom liv og død da hun ble fraktet til St. Olav med luftambulanse.
– Jeg hadde store indre skader, og en svær rift i hovedpulsåren som gjorde at kroppen min fylte seg opp med blod. Jeg lå atten timer på operasjonsbordet, forteller hun.
|

Filmskaper Per Jynge (t.h) har jobbet med filmplanleggingen i ett halv år. Her filmes en iscenesatt operasjon på en av FOR-stuene.
|
Teknologi reddet livet
Siljehaug var heldig. På operasjonsbordet klarte legene å lappe kroppen hennes sammen. Ved å benytte implantasjon av endovaskulært stentgraft ble blødningen i hovedpulsåren stanset. Eller enklere sagt: Ved hjelp av en åreprotese av metall og kunstfiber, som gjennom to små snitt i lysken blir ført inn i åren og plassert med millimeterpresisjon over skadestedet. Alternativet ville vært en omfattende åpen operasjon, med vesentlig dårligere prognose.
– Viktigheten av å få hjelp så raskt var avgjørende. I dag er jeg frisk, forteller Siljehaug.
Godt eksempel
Da Siljehaug fikk spørsmål om å stille opp i informasjonsfilmen, nølte hun ikke med å si ja. Det var forskningskoordinator Marianne Haugvold ved FOR som først tok kontakt med henne angående prosjektet.
– FOR-stuene er utstyrt med tanke på minimal invasiv bildestyrt pasientbehandling, som i Siljehaugs tilfelle. I starten omfattet dette kikkehullskirurgi i bukhulen og endovaskulær terapi i blodåresystemet. Disse prinsippene brukes nå ved alle enhetene med operativ virksomhet, sier hun.
Haugvold forteller at historien til Siljehaug er et godt bilde på den unike forsknings- og utviklingsarenaen FOR representerer, og hvordan det kommer til nytte for pasientene.
– Nyskapende behandling som kunne utføres i ett og samme rom var en av hovedgrunnene til at livet til Siljehaug ble reddet. Den ekstraordinære historien hennes har gjort at mange på sykehuset vet hvem hun er. Vi er veldig glade for at hun ønsket å være med på prosjektet, forteller Haugvold.
– Ikke bare en film for fagfolk
Jynge, Haugvold og fotograf Morten Andreassen har satt av totalt tre innspillingsdager til filmprosjektet. Resultatet skal bli to informasjonsfilmer på henholdsvis 2,5 og 5 minutter, som skal brukes til å presentere FOR på internett, i markedsføringssammenhenger og til besøkende på sykehuset.
– FOR er en tverrfaglig satsning og arena for klinisk forskning og medisinsk teknologiutvikling. Formålet med filmen er å fronte dette unike samarbeidet, og å sette fokus på den unike teknologien på sykehuset. Vi ønsker å vise hva FOR kan gjøre med fokus på minimal, invasiv pasient behandling, forteller Haugvold.
Ifølge Jynge er likevel de medisinske detaljene begrenset i filmfortellingen.
–Vi har iscenesatt en operasjon, i tillegg til å filme utstyr som er i bruk under en reell operasjon. Men det medisinske er en begrenset del av helheten i historien. Dette er ikke en film som bare er tiltenkt fagfolk, men som er laget for at flere skal forstå hvor viktig forskning og teknologi når en alvorlig hendelse inntreffer, sier han.
Filmene skal være ferdigklippet og klar til visninger i løpet av de neste ukene.