Prøverørsbarn nummer 5000

– Vi kunne ikke vært mer fornøyde med resultatet. Han er i hvert fall den flotteste babyen jeg noen gang har sett, smiler pappa Ivar Nøstvik, og løfter den tre måneder gamle sønnen høyt opp i luften.

Barnløse
Hjerteknuseren Odne Solan kom til verden 28. juni i år, som prøverørsbarn nummer 5000 ved sykehuset. Foreldrene Ivar Nøstvik (40) og Gunn Mari Buhaug (39) hadde et sterkt ønske om å bli foreldre, og ble henvist til fertilitetsavdelingen ved St. Olav i begynnelsen av fjoråret. Bare to måneder etter ble Buhaug gravid.

– Vi visste at mange par måtte smøre seg med tålmodighet for å bli gravide med prøverørsbehandling, og vi følte at vi ikke hadde noen tid å miste. Heldigvis slapp vi å vente så lenge før Odne var på vei, forteller Buhaug.

Mer kunnskap i dag
Odne Solan kom til verden nesten 27 år etter at det første prøverørsbarnet ble født ved St. Olavs Hospital. Seksjonsleder Arne Sunde ved Fertilitetsseksjonen forteller at både metoden og kunnskapen om prøverørsbehandling har forandret seg mye siden den gang.

– Da vi begynte å utføre prøverørsbehandlinger var det mange typer infertilitet vi ikke kunne behandle. De siste årene har vi blitt flinkere til behandle par som har ulike årsaker til barnløsheten, slik at flere får hjelp til å bli gravide, forteller han.

Et gjennombrudd kom i 1996.

– Før den tid var par der mannen hadde dårlig sædkvalitet nødt til å bruke sæd fra en donor, fordi vi trengte millionvis av sædceller for å kunne utføre behandlingen. I dag holder det at vi finner èn eller to sædceller fordi vi kan befrukte ett egg i gangen ved å injisere en enkelt sædcelle inn i egget ved hjelp av et svært tynt glassrør, forteller han.

Fryser ned og setter inn
I 2003 skjedde det også en viktig utvikling.  Da ble metodene som brukes til å fryse ned og tine befruktede egg sterkt forbedret.

– I dag tar vi ut cirka ti egg fra kvinnen, i gjennomsnitt kan seks av de befruktes og utvikle seg videre. Vi setter ett av eggene inn i livmoren, og fryser ned de resterende fem. Dersom kvinnen ikke blir gravid på første forsøk, trenger hun ikke å hente ut nye egg. Da kan vi tine opp ett befruktet egg og sette det tilbake til kvinnen. Mange par har fått hele søskenflokken etter første egguthenting. Vi er rett og slett blitt bedre på å ta vare på de befruktede eggene vi har tatt ut, forteller Sunde.

Halvparten føder etter første forsøk
I dag gjennomføres det ca. 700 egguthentinger og 1200 tilbakesettinger av befruktede egg ved St. Olavs Hospital i året.

– Godt over halvparten av kvinnene som får prøverørsbehandling føder etter den første egguthentingen. Kvinnene får dekket totalt tre prøverørsforsøk av det offentlige. Etter dette må de skaffe seg privat hjelp, men om de da lykkes med å bli gravide får de tre nye forsøk av den offentlige helsetjenesten, utdyper Sunde.

– Nummer én
Ivar Nøstvik og Gunn Mari Buhaug er ikke i tvil om at de ønsker seg flere barn.

– Spørsmålet er om vi trenger å komme tilbake til St. Olav for å få hjelp, eller om vi får til å lage nestemann selv. Vi er uansett utrolig takknemlige for at vi fikk hjelp til å bringe Odne Solan til verden. Han er prøverørsbarn nummer 5000, men for oss er han nummer èn, smiler Nøstvik.