Hovedledelsen på St. Olavs Hospital besluttet denne uka å redusere stabsfunksjonene ved sykehuset.
– Vi må slutte med oppgaver som ikke direkte er nødvendig for den pasientrettede virksomheten vår, eller som skaper merverdi for sykehuset. Jeg mener dette er helt nødvendig for å sikre mest mulig ressurser til behandling, forskning og utdanning, fortsetter Kvernmo. Mer fleksibel bruk av stabs- og støttetjenester og sterkere styring av pleieressursene, er de viktigste tiltakene. Endringene skal ledes sentralt, og forventes å gi en innsparing på 50 millioner kroner i 2012.
Nedbemanning
Ti prosent reduksjon på de totale stabsressursene betyr 70 årsverk. Selv om halvparten i dag går med til overtid og innleie, betyr det en reell reduksjon på rundt 35 årsverk. Realismen er at alt dette ikke kan tas gjennom omplassering og naturlig arbeidsslutt.
– Jeg kjenner godt at dette er smertefulle prosesser, for jeg vet at nedbemanning må til for å komme i mål, sier direktøren, og legger til at sykehuset må se kritisk på ressursbruken i forhold til andre sykehus.
Oversikt over enkelte stabsfunksjoner viser at St. Olavs Hospital har langt innpå dobbelt så mye stabsressurser som Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal til sammen, og sykehuset har en mer desentralisert organisering enn for eksempel Helse Bergen. I dag er det rundt 800 ansatte i gruppen administrasjon og kontorpersonell, når man ser bort fra ledere.
Sentraliserer
Ledere på alle nivå skal ha tilfredsstillende tilgang på lederstøtte, sårbarheten skal reduseres og kompetansen og kvaliteten på stabs- og støttefunksjonene skal ikke bli dårligere.
– Vi trenger tydelige retningsvisere når vi går i gang med arbeidet, for det er veldig viktig at vi nå velger tiltak som hindrer dobbeltarbeid og gir best mulig ressursutnyttelse, sier Kvernmo. Han mener også at St. Olav må se kritisk på om det er oppgaver sykehuset ikke skal gjøre.
Den viktigste strategien nå blir sentralisering av de funksjoner som kan sentraliseres, men samtidig beholde oppgaver som må skje nært klinikker og avdelinger lokalt. I tillegg er det et klart mål å redusere møtetiden med 30 prosent.
Reduserer vikarbruk
Det andre store området som skal redusere kostnadene, er reduksjon i vikarbruk, mertid og overtid. Dette kan skje ved flere faste ansettelser.
– Arbeidet med å redusere deltidsandelen og å gi fast tilsetting til de som har krav på det, vil øke den faste bemanningen på sykehuset. Det er et mål at flere fast ansatte skal bidra til å løse vikarbehovet internt, sier Kvernmo, som også er åpen for å se på om økt grunnbemanning kan være et virkemiddel for å redusere mertid og overtid. I dag utgjør kostnadene til mertid, overtid og innleie i pleietjenesten rundt 170 årsverk. Dette er også til dels dyre årsverk. Hovedledelsen ble denne uka enige om å konkretisere arbeidet med en innsparing på 25 millioner kroner innenfor pleietjenesten, men vil bruke mer tid til å konkretisere arbeidet.
Tillitsvalgte
St. Olavs Hospital har klare retningslinjer for nedbemanning. Det er også inngått en egen omstillingsavtale med arbeidstakerorganisasjonene i Helse Midt-Norge, hvor det er enighet om at omstillingsprosesser best gjennomføres i et forpliktende og tillitsfullt samarbeid mellom ledere og tillitsvalgte.
– Vi skal ha ryddige prosesser, hvor tillitsvalgte er med. Jeg er opptatt av at vi kommer raskt i gang, slik at vi kan se resultater neste år, sier sykehusdirektøren.
St. Olavs Hospital har samlet sett en budsjettutfordring på 140 millioner kroner i 2012.
– Vi har delt beløpet i tre, hvor 50 millioner kroner skal hentes gjennom effektivisering på tvers, 50 millioner kroner fordeles på klinikkene og de siste 40 millioner kroner hovedsakelig vurderes løst gjennom strukturelle endringer, sier Kvernmo.