For første gang i Norge skal det brukerstyrte tilbudet evalueres i et randomisert kontrollert forskningsprosjekt.
– Tilbudet går ut på at det til enhver tid står to senger klare for kjente pasienter ved Rehabiliteringsseksjonens døgnenhet. Nå kan brukerne selv vurdere når de har behov for innleggelse, noe som gir dem en direkte påvirkning på egen behandlingssituasjon. Det tror jeg er veldig positivt, sier tidligere pasient og brukermedforsker Dag Øivind Antonsen.
|

Nå kan pasienter med psykose- og rusproblemer selv vurdere når de har behov for innleggelse. Tilbudet gjelder pasienter som allerede er brukere ved Rehabiliterings- seksjonens døgnenhet. Illustrasjon: Colourbox.com
|
Direkte kontakt med avdelingen
Prosjektet ble startet ved Nidaros Distriktspsykiatrisk senter i 2010. Brukerstyrt plass har tidligere blitt prøvd ut ved andre psykiatriske sentre i Norge, blant annet ved Jæren DPS.
– Pasienter i vårt prosjekt som har kontrakt på brukerstyrt plass kan selv ta kontakt med avdelingen når de får behov for hjelp og innleggelse. Henvendelsen må skje mellom kl 08.00 og 20.00 på hverdager, og før klokka 15.30 på fredager dersom pasienten ønsker å bli innlagt i helgen. Pasientene kommer på denne måten umiddelbart i direkte kontakt med avdelingen, forteller prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Inger Elise Opheim Moljord ved Nidaros DPS’
Selv om tilbudet om brukerstyrt plass har blitt gjennomført ved andre psykiatriske sentre, har det aldri tidligere blitt gjort et omfattende forskningsarbeid med måling av effekten på pasientene. Den eneste studien på brukerstyrt plass er et ”speilstudie”, der pasientenes bruk av ordningen blir sammenlignet med den enkeltes tidligere innleggelser før nytilbudet.
Nytt forskningsprosjekt
Sammen med blant andre kollega Marit Rø og brukermedforsker Dag Øivind Antonsen fra Kompetansesenter for Brukererfaring skal Opheim Moljord nå gjennomføre en randomisert kontrollert studie med 50 deltagere. Sjefspsykolog og 1.amanuensis Lasse Eriksen er veileder for prosjektet.
|

For første gang skal det brukerstyrte tilbudet evalueres i en RCT-studie. F.v. Avdelingssjef ved Nidaros DPS Randolf Terje Vågen, prosjektleder Inger Elise Opheim Moljord, prosjektmedarbeider Marit Rø og brukermedforsker Dag Øivind Antonsen. Foto: Hilde K. Misje
|
– 25 av pasientene får kontrakt på brukerstyrt plass med en gang. De resterende 25 må benytte innleggelsesrutiner og behandling som vanlig i ett år, før de også kan bli inkludert i tilbudet. For å bli inkludert må pasientene ha en alvorlig psykoselidelse, være kjente brukere av Nidaros DPS fra før, og ha mottatt tjenester fra primær- og spesialisthelsetjenesten over tid, forklarer prosjektlederen.
Forskningsgruppen er spente på resultatene som kommer ut sammenlignet med kontrollgruppen, og om to tilgjengelige senger er nok.
– Foreløpig har vi aldri vært i en situasjon der flere enn to pasienter har benyttet tilbudet på en gang, forteller Opheim Moljord.
Unngår gjenfortellinger
Brukermedforsker Dag Øivind Antonsen mener den viktigste faktoren i tilbudet om brukerstyrt plass er at brukerne opplever å bestemme selv, og unngår den byråkratiske prosessen man vanligvis må gjennom for å få hjelp.
– Vanligvis må søknad om innleggelser bestemmes av fastlegen. Institusjonen må se behovet for hjelp, og ha plass til å ta imot pasienten. For hver ny instans må pasientene forklare seg om problemene sine og gjenta sykdomshistorien sin. Det gjentatte kravet om forklaringer er ofte en stor belastning når man er psykisk syk. Med brukerstyrte plasser i en institusjon der de ansatte kjenner til pasientene fra før, slipper man denne vanskelige prosessen, sier han.
Antonsen tror de brukerstyrte plassene fører til at pasientene raskere får hjelp, slik at de forhåpentligvis unngår å bli veldig syke.
–På den måten kan man redusere behovet for lange innleggelser.
– De som eier problemene vet best
I oktober ble prosjektet presentert på Norsk sykehus- og helsetjenesteforenings årlige konferanse. Ifølge avdelingssjef Randolf Vågen har man stor tro på at tilbudet både vil hjelpe pasienter og frigjøre ressurser ved senteret.
– Det er pasientene selv som vet best når de trenger hjelp. De som eier problemene må få større påvirkning på egen behandlingssituasjon. Vi håper nå at prosjektet vil føre til at pasientene får bedre muligheter til å ta vare på sin egen helse, sier han.