– Dette er starten på slutten. Nå går vi løs på selve indrefileten i sykehusområdet, sa helsebyggdirektør Bjørn Remen da byggestarten for Kunnskapssenteret ble markert denne uken.
Under blank vårsol på Øya lovte Remen å overlevere Kunnskapssenteret 25. september 2013 - "rett før elgjakta". Han påpekte at Kunnskapssenteret blir et utpreget fellesbygg for sykehus og universitet, der arealet fordeles 50 - 50 mellom St. Olavs Hospital og NTNUs medisinske fakultet.
|
Byggere og brukere: Foran: Bjørn Remen (t.v.) og Ståle Brovold. Bak: Helge Klubland (t.v.) og Nils Kvernmo. Foto: Geir Otto Johansen
|
– Alt ligger til rette for et vakkert bygg og et flott uteområde, sa Remen som opplyste at senteret med drøye 17 000 kvadratmeter vil få en samlet kostnad på om lag én milliard kroner.
Prodekan Helge Klungland ved Det medisinske fakultet mente sykehussentrene gir helt nye muligheter for undervisning, forskning og formidling, i nært samarbeid med St. Olavs Hospital.
– Vi har landets mest tilfredse medisinstudenter og har alltid kunnskap i sentrum, sa Klungland.
Administrerende sykehusdirektør Nils Kvernmo var takknemlig for å være med å skrive trøndersk sykehushistorie.
– Vi ser hvordan området forvandles og blir til en helhetlig medisinsk bydel.
Det er litt av en reise vi er med på, og den forteller at velferdssamfunnet utvikles i stadig mer avansert retning. Vi er privilegerte som får være med på dette, sa Kvernmo. Han la også vekt på det gode samarbeidet med Helsebygg og entreprenørene - og gledet seg til fortsettelsen.
– For oss er Kunnskapssenteret et veldig spesielt prosjekt fordi Helsebygg har satt mål om både hva som skal bygges, og hvordan det skal bygges, sa Ståle Brovold, distriktsleder i Veidekke, byggentreprenør for Kunnskapssenteret. (YIT er teknisk hovedentreprenør.)
– Vi er ydmyke overfor oppgaven og skal gjøre vårt for at dette blir skikkelig bra, poengterte Brovold under byggestartmarkeringen for Kunnskapssenteret.