Stødige kirurger ved hjelp av simulatorer

– Det blør en del her. Hva tenker du om det?

Til tross for at rommet er fullt av mennesker, er det ganske stille i NSALK-lokalene i forsyningssenteret på St. Olav.  Unge leger står i dyp konsentrasjon foran rekken av dataskjermer. Lengst til venstre står lege Shivanthe Sivanesan fra Drammen sykehus i lavmælt samtale med gastrokirurg Ronald Mårvik. Det pekes og diskuteres noen sekunder, og med tre raske kutt er galleblæren på skjermen foran dem operert bort.

 Operasjonen ser for et utrent øye helt reell ut, men i virkeligheten finnes galleblæren kun i virtuelle bilder, i en lapraskopisk datamaskin. 24 leger under kirurgispesialisering strømmet forrige uke til St. Olavs Hospital fra hele landet for å teste fingerferdighetene på de spesialdesignede simulatorene. På datamaskinene ligger det enkle øvelser som i hovedsak skal trene kirurgene på øye-hånd koordinering. Programmene kan også utføre lapraskopiske prosedyrer, der maskinen husker og retter opp bevegelsene kirurgene foretar seg.

– Kroppsdelene på skjermene har lik overflate og oppbygging som i en ekte kropp. Ved hjelp av kameraer kan kirurgene bevege seg rundt i kroppens indre, for å danne seg et bilde av hvordan organer og vev vil opptre under en ekte operasjon, forklarer Mårvik.

Unikt tilbud

St. Olavs Hospital er det eneste universitetssykehuset i Norge som kan tilby slike kurs uten å leie inn utstyr. Utstyrsparken ved sykehuset er den største i landet, og innholder flere ulike simulatorer.

– I tillegg til datasimulatorene har vi også analoge simulatorer. Dette er fysiske bokser man opererer i, ved hjelp av lapraskopisk utstyr. I boksene legger vi inn enten fysiske innvoller av gris eller skumplastmateriale. Her kan ferske kirurger lære seg å bruke lapraskopisk utstyr uten at pasienter er involverte, forteller Mårvik.

– Treningssak

Shivanthe Sivanesan (29) er en av legene som har kommet til Trondheim for å utvide kunnskapen sin om kikkhullskirurgi. Sivanesan jobber til vanlig som lege ved Drammen sykehus. Han utfører selv lapraskopioperasjoner i hverdagen, og meldte seg i hovedsak på kurset for treningens skyld.

– De fleste av kursdeltagerne har god kunnskap om lapraskopi. Jeg synes det er viktig å trene på teknikkene utenfor operasjonsrommet. Det er alltid nyttig å få faglig påfyll i en klinisk hverdag, forteller han.

Sivanesan mener den virtuelle opplæringen er spesielt nyttig for finmotorikken man trenger som kirurg.
– Det er en øvelse å venne seg til hvordan små bevegelser kan få store utslag. Under operasjoner forholder man seg ofte til et skjermbilde, og man må lære seg å bevege hendene på riktig måte. Til dette er simulatorene gode opplæringsverktøy, forteller han.

Mester-lærling

Før simulatortreningen ble et alternativ fikk nye kirurger opplæring gjennom ”mester-lærling”-prinsippet.
– Opplæringen har tidligere bestått av at uerfarne kirurger bistår de erfarne kirurgene under reelle operasjoner. En slik opplæring er tidkrevende, og kan utsette pasienter for risiko. Ved simulatortrening kan legene trene på viktige prosedyrer i rolige omgivelser, uten at man må ta hensyn til anestesitid eller ha sykepleiere rundt seg, sier Mårvik.

Ønsker sertifisering

Rundt 20 lapraskopikurs blir gjennomførte ved St. Olavs Hospital i året. Selv om kurset foreløpig er et valgfritt tilbud, ønsker Mårvik å gjøre simulatortrening til et obligatorisk krav for alle leger under kirurgispesialisering. Målet er å gjøre det mulig å sertifisere kirurger.
–Utstyret som er utviklet gjør det mulig å sette krav til hvilke kvalifikasjoner leger må ha for å bli kirurger. Simulatorene gjør mestringen målbar, noe som gjør at vi bedre kan kvalitetssikre opplæringen.
 
Målet er at sertifiseringen skal tre i kraft i løpet av det neste året.
– Vi jobber foreløpig med kravspesifiseringen. Jeg tror en slik sertifisering vil skape bedre kirurger, og trygge sikkerheten til pasientene, sier Mårvik.