|
Overlege Marianne Wallenius ved revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital ble i mai tildelt Marie Spångbergprisen for sin forskning på revmatisk sykdom og svangerskap.
|
Det nye og internasjonalt anerkjente forskningsprosjektet er gjennomført ved St. Olavs Hospital, i samarbeid med NTNU. Kvinnen bak forskningsprosjektet er doktor Marianne Wallenius, som disputerte med oppgaven ”Kronisk inflammatorisk artrittsykdom og svangerskapsrelaterte aspekter: debut av artrittsykdom etter fødsel, svangerskapsutfall og fertilitet” i februar i år. I mai ble 51-åringen tildelt Marie Spångberg-prisen for forskningen sin, som fjerde kvinne i historien ved St. Olav.
Flere risikofaktorer
Forskningsfunnene hennes har blitt kjent langt ut over Norges grenser, og har bidratt til å øke kunnskapen man i dag har om svangerskap til kvinner med revmatiske sykdommer.
–Hovedmålet for forskningen min har vært å finne ut hvordan det går med svangerskapene til kvinner med revmatiske diagnoser, som psoriasisleddgikt og Bektherev sykdom. Funnene som er blitt gjort har avdekket flere risikofaktorer for denne pasientgruppen når vi sammenligner svangerskapene med friske kvinners svangerskap, forteller Wallenius.
|
Marie Spångbergprisen
Helga Marie Mathilde Sofie Spångberg (født 23. november 1865 i Oslo, død 1942) var Norges første kvinnelige lege.
Marie Spångberg-prisen ble opprettet av Legeforeningens landsstyre i 1993, og har som formål å stimulere kvinnelige leger til vitenskapelig innsats.
Prisen i 2011 er på 30 000 kroner.
Tidligere prisvinnere ved St. Olav Hospital:
2011: Marianne Wallenius, Revmatologisk avdeling
2008: Anne Irene Hagen, Kirurgisk klinikk
2005: Eszter Vanky, Gynekologisk avdeling
2002: Asta Håberg, MR-senteret
|
Har studert over 600 kvinner
Frem til nå har det vært lite kartlegging av fertilitet og potensiell risiko ved svangerskap hos kvinner med så aktiv inflammatorisk revmatisk sykdom at de må bruke sykdomsmodifiserende behandling, og det er tidligere ikke gjort separate analyser på utfall av første svangerskap og fødsel i denne pasientgruppen. Wallenius har i sine undersøkelser tatt utgangspunkt i Det norske pasientregisteret NOR-DMARD, som inkluderer pasienter fra fem norske sykehus, inkludert St. Olav. Registeret innholder totalt 4000 pasienter, der 631 pasienter med ulike artrittdiagnoser fra 18 til 45 år har deltatt i forskningsprosjektet.
–Registeret gav mulighet til å studere svangerskapsrelaterte aspekter i en pasientpopulasjon med høy grad av inflammatorisk aktiv sykdom. Vi sammenlignet fødsler hos pasientene med fødsler til en referansegruppe av friske personer fra Medisinsk fødselsregister. Vi studerte utfall for både mor og barn, og for første og senere svangerskap, utdyper Wallenius.
Større dødelighet
Forskeren fant flere forskjeller mellom de revmatologiske pasientene og friske kvinners svangerskap.
–Barn som blir født av revmatikerkvinner har lavere fødselsvekt, fødes oftere for tidlig, blir oftere født med keisersnitt og er oftere dødfødte enn barn med friske mødrer. Kvinner med artrittdiagnose er også mer utsatt for blødninger under svangerskapet, slik at de oftere må få satt i gang fødselen.
Det er ifølge Wallenius derimot ikke noe som tyder på at barna oftere har misdannelser enn andre.
–Hva som er grunnen til forskjellene vet vi foreløpig lite om, men høy sykdomsaktivitet i svangerskapet kan gi dårligere vekstforhold for fosteret, forklarer Wallenius.
Medisiner begrenser graviditet
Forskningsprosjektet viser også at kvinner med revmatiske sykdommer generelt får færre barn enn friske kvinner.
–En av grunnene til dette er at mange av disse pasientene er avhengige av sterke medisiner i hverdagen, noe som ikke er forenlig med å bli gravid, forteller Wallenius.
Pasientene som allerede har blitt diagnostisert med artritt-sykdommer må i noen tilfeller slutte med medisiner minst tre måneder før de prøver å bli gravide.
–Dette kan være vanskelig for mange, siden disse kvinnene ofte er avhengig av medisin i hverdagen for å fungere. Det er viktig at disse kvinnene får god veiledning i hvilke medikamenter de kan bruke i sine svangerskap, og god oppfølging slik at de kan gjennomføre svangerskapene på en best mulig måte.
Får revmatiske diagnoser etter fødsel
Mange av de revmatiske sykdommene rammer i utgangspunktet flere kvinner enn menn. For eksempel får fire ganger flere kvinner enn menn leddgiktdiagnose i aldersgruppen 18-45 år.
––Leddgiktsykdommer kan debutere etter fødsel, og vi fant at denne tendensen var størst etter første fødsel. Hvorfor det er slik vet vi ikke, men de hormonelle forandringene spiller klart inn. Vi fant at både leddgikt, psoriasisleddgikt og Bekterev sykdom debuterte hyppigere i løpet av de første to årene etter en fødsel sammenlignet med perioden to til fire år etter fødsel, utdyper forskeren.
Vil forske videre
Marianne Wallenius er i dag ansatt i en 50 prosent stilling som overlege ved revmatologisk avdeling ved St Olavs Hospital, og er 50 prosent ansatt i en postdokstilling ved Institutt for nevromedisin ved NTNU. I det nye forskningsprosjektet skal hun undersøke endringer i svangerskapsutfall hos kvinner med revmatisk sykdom sett i et tidsperspektiv fra 1967 – 2010.
–Til nå er det selve forskningsresultatene som har vært i fokus. Ved revmatologisk avdeling her på sykehuset har vi Senter for kvinner med revmatisk sykdom, hvor kunnskapen fra forskningen benyttes daglig for å gi råd og følge opp kvinner med revmatiske sykdommer. Målet er at kvinnene kan planlegge og gjennomføre svangerskapene sine på en best mulig måte, avslutter hun .