– Denne pasientgruppen har vært et forsømt område i lang tid. Det er rart, siden forskning fra blant annet HUNT3 viser at rundt 30 prosent av alle nordmenn har kroniske smerter og smerte er den vanligste årsaken til at folk oppsøker lege. Forskning viser også at kroniske smerter er mer utbredt i Norge enn andre steder og hos mange pasienter er altså dette smerter som ikke kan opereres eller medisineres vekk, sier professor og leder ved NKSL Petter C. Borchgrevink.
Glade pasienter
 Petter C. Borchgrevink og Aleksandra Szczepanek ved NKSL inviterer til stort fagseminar i forbindelse med 10-årsjubileet. Foto: Frode Nikolaisen |
NKSL ble utnevnt som nasjonalt kompetansesenter i 2001 og med sammensatte symptomlidelser menes betydelige symptomer der fysiske og psykiske faktorer er spesielt tett vevet sammen og der verken somatiske eller psykologiske diagnoser kan gi noen god forklaring på lidelsens omfang. Senteret driver med forskning og kompetanseutvikling, og er blant annet en del av Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olav.
Men det har aldri vært gitt at kompetansesenteret skulle bli en realitet, og langt mindre at det skulle overleve. Kreftene mot et slikt senter har vært store, og enkeltpersoner i helsevesenet har sett på sammensatte symptomlidelser som noe pasientene selv konstruerer.
– Heldigvis er dette nå en minkende gruppe, og harde kamper må uansett til for at verden skal gå fremover, sier Borchgrevink med et smil, før han legger til i fullt alvor:
– Når det blir så sterke og ulike meninger, skaper det en usikkerhet hos pasientene. Vår tilnærming til feltet er at vi tar pasientene på alvor og at vi er nøytrale. Mange pasienter har lenge følt seg annenrangs med de diskusjonene som har pågått og karakteristikkene fra enkelte fagmiljøer. Derfor har de siste års dreining fra begrepet psykosomatikk, som man oppfatter svært forskjellig, til sammensatte symptomlidelser vært viktig for pasientene.
– Hvordan opplever pasientene behandlingen som gis og måten de møtes på?
– Pasientene blir glade og føler de blir tatt på alvor. De fleste pasientene gir også inntrykk av å være fornøyd, og det gir oss en pekepinn på at dette er en god tilnærmingsmåte, sier konstituert avdelingssjef Aleksandra Szczepanek.
– Samtidig ser vi at noen pasienter blir skuffet, fordi de tror vi skal finne noe som kan opereres eller medisineres vekk. Det er ikke slik at de kan komme hit og så gjør doktoren dem friske. Selv om det hadde vært flott, skjønner de at de må gjøre noe selv også, legger Borchgrevink til.
Stor forskningsaktivitet
Hovedfokuset ved avdleingen ligger på forskning og kompetanseheving, men med små ressurser blir det store oppgaver på de få som opptrer som veiledere.
– Vi ønsker å ha mye forskning, men aktiviteten begrenser seg ved at vi mangler en fast ansatt kjerne. Vi som driver poliklinisk virksomhet driver også frem forskningen. Da sier det seg selv at det blir mye, og min kone er nok ikke glad for at deler av ferien går med til slikt arbeid, innrømmer Borchgrevink.
– Ut i fra arbeidsmengden har vi nesten for mange stipendiater, legger han til.
– Samtidig er det vanskelig å si nei til nye prosjekter når det vises så mye entusiasme, sier Szczepanek.
– Dessuten har vi fått gode signaler om at vi i 2012 endelig får en del av blokkbevilgningen helsedirektoratet hvert år gir til Helse Midt-Norge og som fordeles videre til regionens nasjonale kompetansesentre, avslutter de to.
I forbindelse med 10-årsjubileet arrangerer NKSL et forskningsseminar 17. og 18. august. Seminaret avholdes i Øya helsehus, og er åpent for alle. Se program for mer informasjon.