Det viser et ferskt forskningsprosjekt utført i samarbeid med Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital og NTNU. Prosjektet kom i stand som en videreføring av ”Nullvisjonen om ulykker i landbruket”, som ble etablert i Nord-Trøndelag i 2003.
|
Nesten halvparten av skadene i landbruket skjer inne i et fjøs eller en driftsbygning. Håndtering av dyr er den hyppigste årsaken til personskader. Illustrasjonsfoto: colourbox.com
|
– Målsettingen for prosjektet var å skaffe ny kunnskap som kan bidra til forebygging av personskader i landbruket, og identifisere årsaker og bakgrunn for slike skader. Undersøkelsene vi har gjennomført viser at forekomsten av personskader i landbruket er betydelig høyere enn det den offisielle statistikken viser, forteller prosjektleder og overlege Oddfrid Aas ved arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital.
Gårdsbesøk
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 2010-2011. Alle gårdbrukere i Trøndelag ble inkludert i prosjektet.
– Det ble sendt ut spørreskjema der vi ba om bakgrunnsopplysninger om bonden og gården, og om eventuelle personskader som hadde skjedd på gården. 2699 av 7004 spørreskjemaer ble returnert. I løpet av 6 uker våren 2011 ble det gjennomført gårdsbesøk på 58 ulike gårder i ulike deler av Trøndelag, forteller Aas.
Menn og kvinner
Av de 2699 personene som svarte på spørreundersøkelsen, var det 249 som oppgav å ha vært utsatt for ett eller flere uhell med personskade i løpet av de siste 12 månedene. Av de som oppgav å ha vært utsatt for skader hadde 210 av bøndene hatt ett uhell. 23 personer oppga at de hadde hatt to uhell, mens 16 bønder oppga å ha vært utsatt for tre eller flere uhell det siste året.
– Det var prosentvis større andel skader blant unge bønder enn blant eldre, men skadeforekomsten var lik blant mannlige og kvinnelige gårdbrukere, forklarer Aas.
I tillegg var det 77 bønder som oppga at andre på gården hadde vært utsatt for ett eller flere uhell, totalt 90 skadetilfeller. Ti av disse skadetilfellene gjaldt personer mellom 14 og 17 år. Det ble ikke rapportert om skader på personer under denne alderen.
Flest skadet av dyr og maskiner
Bøndene rapporterte om flest skader i vår- og høstmånedene. Nesten halvparten av skadene hadde skjedd inne i et fjøs eller en driftsbygning.
– Håndtering av dyr var den hyppigste årsaken til skader, mens håndtering av traktor og andre store maskiner og utstyr var nest hyppigst. Skadene som var relaterte til maskiner var oftere av mer alvorlig grad, utdyper Aas.
Fallskader viste seg også å være utbredt, og utgjorde 20 prosent av de totale skadene.
Armer og bein mest utsatt
Skadene som ble innrapporterte gikk hardest ut over armer og bein. Nest mest utsatt var hode- og ansiktskader, hovedsakelig forårsaket av traktoruhell. I tillegg ble det også innrapportert om flere øyeskader, der kjemikaliebruk var èn av årsakene.
Ikke alle skadene hadde like stor innvirkning på bondens arbeidsevne. Rundt en fjerdedel av skadene medførte sykemelding i mer enn syv dager.
–Selv om dyr var den hyppigste årsaken til skader, var traktor og andre maskiner årsaken til flest skader med sykmelding i mer enn syv dager, med behov for behandling.
Å arbeide med storfe eller gris gir økt risiko for ulykker, mens å arbeide med sau, poteter, korn eller frukt gir lavere risiko for skade enn gjennomsnittet.
– Ser på farene som en del av livet
Gjennom gårdsbesøkene fikk prosjektgruppen et godt innblikk i HMS-forholdene i landbruket. Ifølge Aas er det klart et behov for mer fokus på helse, miljø og sikkerhet.
– De fleste bønder er klar over farene arbeidet på en gård medfører, men vi fikk inntrykk av at mange forholder seg til farene som om det er en naturlig del av livet, og at uhell ikke er til å unngå. Spesielt i de tilfellene der man har ”bare seg selv” å ta hensyn til, kan HMS-arbeidet lett bli nedprioritert i en travel hverdag. Myndighetene, bransjeorganisasjoner og fagorganisasjoner bør lede an og legge til rette for at forebyggende HMS-arbeid blir en naturlig del av arbeidet på en gård, sier Aas.