– Vi har en hypotese om at vi vil finne et udekket hjelpebehov når det gjelder psykisk helse hos barn og unge på barnevernsinstitusjoner, sier Nanna Sønnichsen Kayed ved NTNU Samfunnsforskning.
Helhetlig bilde
Kayed står for den vitenskapelig koordineringen av prosjektet «Psykisk helse hos barn i barnevernsinstitusjoner», som er et samarbeid mellom NTNU Samfunnsforskning AS og NTNU (RBUP Midt-Norge med blant andre Thomas Jozefiak involvert). Til sammen skal de undersøke 500 barn og unge mellom 12 og 23 år som bor på barnevernsinstitusjoner over hele landet.
– For å få et mest mulig helhetlig bilde, går vi bredt ut i kartleggingen. Barna blir intervjuet, de blir evnetestet, de får en begrenset nevropsykologisk utredning og de fyller ut flere spørreskjemaer. I tillegg intervjuer vi barnas hovedkontakt ved institusjonene for å få den voksnes oppfatning av barnas situasjon,
Nanna Sønnichsen Kayed er vitenskapelig koordinator i prosjektet som skal sjekke den psykiske helsen hos 500 barnevernsbarn. Foto: Frode Nikolaisen |
og leder ved barneverninstitusjonen blir bedt om å fylle ut et spørreskjema med opplysninger om institusjonen, sier Kayed. Vi ber også lærer fylle ut spørreskjemaer, hvis barna går på skole.
Til sammen skal dette få frem kunnskap i skjæringspunktet mellom psykiatri og barnevern, og prosjektet retter seg mot å etablere et forskningsmessig grunnlag for den helsehjelpen barn og ungdom i institusjon trenger samt innholdet i det omsorgstilbudet som gis i institusjonene. De viktigste forholdene prosjektet ønsker å undersøke er:
- Oppveksthistorie
- Skole og yrkesliv
- Mental helse
- Institusjonelle påvirkere
- Psykososial fungering
- Helsehjelp
- Beskyttelsesfaktor
Ikke homogen gruppe
I løpet av et år er det rundt 2500 barn og unge som bor i norske barnevernsinstitusjoner. Det er per i dag lite forskning på feltet som kan gi fagmiljøene innenfor psykisk helsevern relevant informasjon om disse barna og ungdommene og hva slags hjelp de får, og hva slags hjelp de har behov for.
– Det er mange årsaker til at barn blir plassert i barneverninstitusjoner, så det er langt fra en homogen gruppe. Felles for disse barna er at de har hatt utfordringer i livet som gjør at de kan ha behov for ekstra hjelp og støtte, sier Kayed.
Det er allerede gjennomført en pilot i prosjektet, og Kayed forklarer at de ble møtt med velvilje hos de barna og ungdommene som deltok.
– Mange ville dele sine erfaringer og sa det var viktig at de deltok i prosjektet for på sikt å kunne hjelpe andre i samme situasjon. Også de ansatte som deltok i piloten var positive, og mente dette var noe de kunne bruke i utviklingen av barnevernsinstitusjonene.
Tidligere forskning har vist at mange møter store utfordringer i livet etter utskriving fra barnevernsinstitusjoner, men man vet foreløpig lite om barnas og ungdommenes mentale helse og psykososiale tilpasning.
– Det nye med dette prosjektet er at vi går ut såpass vidt og får kunnskap om individuelle data som sosial fungering og psykisk helse, samtidig som vi får informasjon om institusjonelle forhold og oppvekstvilkår. Prosjektets tverrfaglige vinkling gjør det mulig å analysere biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle data, og dermed få en helhetlig forståelse av barnas psykiske helse, sosiale fungering og livskvalitet, sier Kayed.