Erik Søndenaa |
– Personer med en utviklingshemming som ikke er oppdaget kan stå i fare for å bli skadelidende i dagens rettssystem. Den manglende erkjennelsen av utviklingshemmingen kan være et alvorlig rettssikkerhetsproblem.
Det sier doktor og forsker Erik Søndenaa ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri ved St. Olav, som har undersøkt forekomsten av utviklingshemmede i fengsel.
Blir behandlet som andre lovbrytere
I flere land er personer med utviklingshemming overrepresenterte blant de som er i fengsel. Dette vil si at den prosentvise andelen med utviklingshemning i fengsler er atskillig høyere enn den prosentvise andelen av personer med utviklingshemning i befolkningen for øvrig.
– For flere som kommer i kontakt med rettsvesenet, er det dessverre slik at politi og domstoler ikke vet at de har en utviklingshemming.. I dag blir personer med utviklingshemming som begår lovbrudd, vanligvis behandlet som andre lovbrytere i rettsvesenet, forteller Søndenaa.
Utviklingshemmede er overrepresenterte i norske fengsel. Illustrasjon: www.colourbox.xom |
Ulike grader av utviklingshemning
Mellom 1,5 og 2,5 prosent av befolkningen i verden har en utviklingshemming, og det skilles mellom lett, moderat, alvorlig og dyp. 85 prosent av dem som har en utviklingshemming har en lett grad av den, og hos de resterende 15 prosent er den moderat, alvorlig eller dyp.
– De fleste med lett utviklingshemming har ikke fått diagnosen utviklingshemming, og verken personen selv eller andre, inkludert rettsvesenet, kjenner da til utviklingshemmingen. For personer innefor de tre andre gradene er imidlertid situasjonen annerledes. De har et større hjelpebehov knyttet til de reduserte kognitive ferdighetene, og det er derfor oftere kjent for hjelpeapparatet at de har en utviklingshemming, forklarer forskeren.
IQ under 70
Søndenaa og kollegaer har undersøkt forekomsten av utviklingshemmede i norske fengsler. De fant at over 10 prosent hadde en utviklingshemming med IQ under 70. Bare èn av personene med utviklingshemming hadde tidligere fått oppfølging fra omsorgstjenesten.
– Sammenlignet med de andre innsatte var de med utviklingshemming oftere medisinert for psykiske lidelser, de hadde flere dommer, de hadde mindre rusproblematikk og de hadde mindre utdanning.
Psykososiale belastninger
Søndenaas undersøkelser viste at majoriteten av innsatte med utviklingshemming ikke hadde fått tilstrekkelig tilbud tidligere, noe som også i samsvar med studier i andre land. Karakteristika av personer med utviklingshemming som begår lovbrudd, er ifølge Søndenaa stort sett den samme som hos andre som begår lovbrudd.
– De er i hovedsak unge menn, psykososialt belastet, har en forhistorie med atferdsproblemer, er uten arbeid og har psykiske problemer. Forskningen tilsier derfor ikke at lovbrudd begått av personer med utviklingshemming skiller seg vesentlig fra lovbrudd begått av andre personer.