– Det er mange skademeldinger, men samtidig vet vi at det er en underrapportering på dette feltet, sier avdelingssjef Karl Heinrik Melle på sikkerhetsavdelingen ved Brøset og får nikkende blikk fra kvalitetsrådgiver Erik Kroppan.
I snitt har Psykisk helsevern meldt om 827 skader på ansatte de siste 15 årene. Mange av tilfellene kommer fra sikkerhetsavdelingen på Brøset. Foto: Frode Nikolaisen |
Tallene gir en pekepinn
På skjermen viser de frem oversikten over de siste års skademeldinger, listet opp i kategorier. Slag, spark, kloring, biting, lugging og spytting er en del av hverdagen for de ansatte ved psykisk helseverns avdeling på Brøset.
I 2010 meldte psykisk helsevern som helhet fra om 826 skadetilfeller der pasienter angrep ansatte. Det er mange, men langt fra toppåret 1997 da det ble meldt om 1267 skader. Mange av disse kommer fra Brøset.
– Selv om vi har en klar underrapportering på slike tilfeller, gir tallene en god pekepinn på realitetene. Samtidig jobber vi hele tiden med å utvikle rapporteringssystemene, og det er viktig for oss å få korrekte statistikker på dette. Dessuten er det viktig å påpeke at det til tider er enkeltpasienter som drar opp statistikken. Vi har i perioder pasienter som kan stå for 90 prosent av skadene på ansatte, forklarer Melle.
– Jo lengre erfaring man har, jo bedre lærer man seg å takle slike situasjoner med ro, sier Stig Emil Johansen. Han er psykiatrisk sykepleier på en av postene ved Brøset og vet hvordan det er å bli angrepet av voldelige pasienter.
–Jeg har blitt angrepet flere ganger, og da er det gjerne snakk om slag eller spark. Fordelen er at vi blir godt kjent med pasientene gjennom måten vi jobber på her og vi lærer fort hva vi skal være oppmerksomme på. Dessuten har vi bra bemanning, og har hele tiden tilstrekkelig med folk dersom det oppstår vanskelige situasjoner.
Johansen forklarer at samholdet i staben, de faste rutinene og måten man jobber med voldelige situasjoner i etterkant er med på å gjøre situasjonene levelige for de ansatte.
– Det aller viktigste er å huske at pasientene her er syke, og det er viktig å ha forståelsen for at det er på grunn av sykdommen at de slår. Samtidig innrømmer jeg at man blir lei av voldelige situasjoner dersom det skjer ofte over kortere perioder, men da er det viktig at ansatte støtter opp rundt hverandre.
Psykiatrisk sykepleier Stig Emil Johansen på Brøset har selv flere ganger blitt angrepet av pasienter på jobb. Foto: Frode Nikolaisen |
Forskånet for våpenbruk
Også avdelingssjef Melle er opptatt av pasientenes sykdom og at det er årsaken til mange av angrepene,
– I disse tilfellene går det greit å akseptere angrepene, både fysiske angrep og verbale angrep. Dersom pasienter er instrumentelt voldelige, er utfordringen større. Det er ikke gøy å vite at pasienter planlegger angrep og at de angriper deg for at du skal få vondt. Men at ansatte hevner seg på pasienter etter angrep blir uansett ikke akseptert, slår han fast når vi snakker om følelsen av å bli angrepet og nedverdiget.
– Vi jobber ikke slik at vi skal ta bort volden fra pasientene, det er langt viktigere at vi gjennom systematisk behandling kan erstatte den med andre og mer fornuftige væremåter, sier Melle.
Ved avdelingen på Brøset har pasienter angrepet ansatte med til dels alvorlige følger. Ansatte har fått ødelagt testikler, de er påført bruddskader, de har måttet sy til dels alvorlige kuttskader og det har oppstått tannskader. Ved enkelte tilfeller har volden endt med sykemeldinger, men sykefraværet ved Brøset er lavt forholdene tatt i betraktning.
– Heldigvis har vi vært forskånet for angrep med våpen, sier Erik Kroppan, og forklarer at pasientenes bagasje gjennomgåes ved ankomst og det gjennomføres stadige kontroller på postene for å kontrollere potensielt farlige redskaper. Da er det flere ganger beslaglagt blant annet skrujern, barberhøvler og andre gjenstander som kan brukes til å skade andre.
– At vi jevnlig foretar kontroller for å avdekke potensielt farlige gjenstander, er en del av HMS-arbeidet vårt. Vi har egne sikkerhetsansvarlige på hver post som gjennomfører slike kontroller, fortsetter Kroppan.
Tøffere med årene
Som Stig Emil Johansen påpeker, er erfaring viktig i jobben ved sikkerhetsavdelingen. Jo mer erfaring ansatte tilegner seg, jo bedre er de rustet til å takle vanskelige og voldelige situasjoner. Samtidig mener Karl Heinrik Melle at alder også kan være en utfordring.
– Man blir jo tregere med årene, og man er for eksempel ikke like rask som i yngre dager. Da blir det mer utfordrende å håndtere voldelige 20-åringer. Dessuten blir kroppen skjørere, og det kan bli mer alvorlige skader av slikt. Det er en av grunnene til at vi nå jobber for å få innført lavere pensjonsalder på avdelinger som hos oss. De har tross alt lavere pensjonsalder i politiet, men vi som jobber her står i større fare for å bli fysisk angrepet på jobb.