De magiske minuttene med barna

Vi kjenner oss vel alle kanskje igjen i en travel sykehushverdag der mange gjøremål og krav får oss til å føle at tiden ikke strekker til. Medisiner, prosedyrer, pasienter og pårørende som vi prøver å imøtekomme på best mulig måte. Likevel kan du føle at du ikke får gjort nok og tenker kanskje; jeg rakk jo bare så vidt å leke litt med pasienten, dagen var jo bare fylt med stress og mas.

Her mener jeg det er viktig å tenke at man skapte noen få minutter med lek og fikk frem smilet til gutten eller jenta og ha fokus på denne lille dyrebare stunden. Ikke tenk på alt du kunne ha gjort i din travle hverdag og bli frustrert over at du ikke fikk lekt eller gjort mer.

Gjennom mitt arbeid som barnesykepleier ved Barn intensiv og trivselsykepleier på kreftavdelingen for barn og ungdom, har jeg mange ganger tenkt nettopp på dette, å føle at en ikke får gjort nok og at det ikke er tid til det. Jeg ble mange ganger frustrert og oppgitt av at vi ikke hadde mer tid til lek og moro. Men så hørte jeg flere ganger at barnet og foreldrene hadde hatt det så kjekt og at smilet kom frem under den korte leken. Disse få minuttene jeg hadde fått tid til å leke hadde faktisk satt spor og overskygget resten av den trasige hverdagen for barnet.

Bare tenk på deg selv, der du jobber og sliter og kanskje ikke ser enden på dagen. Matpausen din er i det blå og du sitter og skriver i Doculive. Da kommer det en kollega bort med en kaffekopp og en kjeks, klapper deg på skuldra og smiler til deg.
Hva er det du husker fra den stressende vakta når du kommer hjem? Jo, jeg tror nettopp at kaffekoppen, kjeksa, klappen på skuldra, smilet og følelsen du fikk etterpå, overskygget litt av stressopplevelsen.

Det var et magisk minutt med en god opplevelse det.

Kom til å tenke på pasienten som var så sur og sint at andre kolleger kviet seg for å gå inn til henne. Jeg visste at hun likte å danse pols, men hun var terminal og kunne ikke danse selv. Jeg hadde danset halling og pols på Samfundet denne lørdagen, så både jeg, dansepartneren og spellemannen var dresset opp i bunad. Hvorfor ikke besøke henne på kreftavdelingen og danse pols for henne, tenkte jeg. Hun kjeftet meg huden full da jeg stakk hodet inn til henne.

Da skjøv jeg bare senga hennes mot vinduet, spellemannen spilte opp og det ble to minutter med pols. Jeg avsluttet det hele med å gi henne en god klem. Hun levde i 14 dager til, men hun var smørblid og pratet ikke om noe annet den siste tiden.
Litt rart å tenke på hvordan to minutter kan forandre et menneskets liv slik.

Det å tenke på det lille ekstra jeg fikk til eller de drømmene jeg klarte å oppfylle for andre, har gjort at jeg lettere mestrer og bearbeider mine møter med alvorlig syke og døende. Jeg prøver å ha hovedfokus på de magiske minuttene med gode opplevelser jeg klarer å skape. Til alt det medisinske rundt pasienten, har jeg gode kolleger som jeg vet gjør sitt beste for å skape en best mulig hverdag for pasienten og pårørende. Takk til dere!

Som barnesykepleier forteller jeg ofte om de magiske minuttene til de pårørende. Mange får et helt annet syn på sin sykehushverdag, og foreldre prøver å nyte de gode stundene sammen med barnet og tenke på dem når alt er trist og leit. Mange har sagt at de fikk tilbake roen og de levde mer i nuet og ikke bekymret seg så mye over alt som skulle eller kunne skje.

Overskriften var de magiske minuttene med barna, kanskje de magiske minuttene gjelder ellers i hverdagen og tidsklemma også?

Kanskje en ikke skal være så stresset og misfornøyd over hva en ikke får til eller rekker hver dag, men tenke på de mange positive stundene. For dem har vi alle sammen mange av, bare vi setter de fremst i tankene våre.

Prøv selv, skap noen magiske minutter med gode opplevelser på jobb eller hjemme og nyt tilfredsheten din etterpå

Carpe Diem, kjære kolleger.

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Mads Bøhle.

Les flere blogginnlegg fra Mads Bøhle:
«Fra fjøsnisse til trivselssykepleier»

Publisert fredag 16. april 2010 klokken 08.59.