Den kompliserte epidemien

Energiinnholdet i maten vi spiser er også tredoblet. Samspill mellom miljø, livsstil og genetikk kan også føre til overvekt og fedme.

Det er åpenbart at overvekt kan spille en rolle i forekomst av sykdommer som for eksempel diabetes, hjertesykdommer og kreft. Problemet er; hva bør vi sette mest fokus på? Er det slanking? Eller risikofaktorer som høyt blodtrykk, forhøyet serumkolesterol og blodsukker, fysisk inaktivitet, røyking? Eller skal overvekt takles fra et bredt psykososialt, økonomisk og medmenneskelig synspunkt? 
Og, skal helsemyndighetene bry seg om befolkningens overvekt eller er det en sak bare for individet?

Fokus på overvekt og fedme i media er mer enn firedoblet bare de siste par årene. Å fokusere på vekt i stedet for riktig matvaner, fysisk aktivitet og annen menneskelig adferd, fører til at folk flest vil gjøre hva som helst for å bli slankere.

Dette fører til bruk av dyr slankemat, slankepiller, røyking og andre farlige metoder. Som ofte, berøver disse metodene kroppens daglig behov for vitale og essensielle næringsstoffer. Noen av metodene kan forhøye serumkolesterolnivået og skade hjertet, ifølge hjerteeksperter.

Fedme er et utrolig sårt tema og er forbundet med marginalisering, stigmatisering og mobbing, særlig blant barn og ungdom. Å skape et godt psykososialt miljø kan være til hjelp for å takle fedmeepidemien på en mer effektiv måte i skolen. Fortvilte foreldre ber om hjelp fra private aktører og er villige til å betale over 3000 kroner for å slanke sine barn. 

«Det er din livsstil som teller, og ikke din vekt» sier epidemiologiske fagfolk.  Et av verdens mest effektive forebyggende prosjekter, «Nord-Karelia prosjektet» i Finland, klarte å redusere hjertedødeligheten med 80 prosent (892 til 182 per 100 000, aldersjustert). Dette ble verdens raskeste og mest varige nedgang i hjertedødelighet til tross for at gjennomsnittsvekten blant gruppen økte.
«Dette gjorde de uten direkte fokus på vekt», sa professor Pekka Puska, prosjektleder og President ved Verden Hjerter Føderasjon.

Omtrent 70 prosent av effekten, kom gjennom kostholdsendring.  Kvinner som gjennomførte et helsefremmende tiltak som fokuserte på psykisk støtte, selvaksept, riktig matvaner og fysisk aktivitet fremfor vektreduksjon, opplevde bedre og mer varig helse med lavere blodtrykk, lavere serumkolesterol og fikk bedre selvtillit til tross for at de ikke gikk ned i vekt. De som gjennomførte et slankeregime la på seg igjen, hadde høy serumkolesterol, høyt blodtrykk og fikk dårlig selvtillit.

Individet eller foreldre kan ikke takle problemet alene. Myndighetene er nødt til å gripe inn fremfor å overlate det til private aktører som kan utnytte situasjonen. Tiltak som for eksempel strengere regler rundt markedsføring mot barn, gjøre de sunne valgene lett tilgjengelig, mer fokus på ernæring i folkehelsearbeid, bygge sykkelstier og gangveier, økt kompetanse rundt kosthold og fysisk aktivitet med spesielt fokus på barnefamilier, skolemat og lignende, er noen av tingene myndighetene kan bidra med.

Men først og fremst har enkelte individ ansvar for sin egen helse og bør være rollefigur for sine barn. Bekymringer for at virkemidler som for eksempel om foreldre bør fratas fete barn kan bli en realitet om noen få år hvis epidemien og statlige utgifter fortsetter å vokse raskt.  

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Joseph Dennis.

Les flere blogginnlegg fra Joseph Dennis:
«Sliter du med motivasjonen? Tenk S.M.A.R.T.»
«Minoriteter mer utsatt for livstilssykdommer»
«Sykefravær på kryss og tvers»
«Vi må se andre veier»

Publisert tirsdag 16. mars 2010 klokken 12.57.