Fedmeplaneten

På begynnelsen av 1900-tallet tok kullgruvearbeidere med seg en kanarifugl for at den skulle varsle dem hvis luften ble farlig i gruva. Hvis fuglen døde, var det på tide å komme seg ut av gruva og rengjøre gruvegangen.

Noen ganger lages gode og omfattende planer for å fremme bedre helse og helsetilbud. De store folkesykdommene, som for eksempel diabetes og andre komplikasjoner av overvekt og fedme, er som vanlig prioritert. 

Fedme i seg selv er ikke nødvendigvis årsaken til sykdom (selv om det kan være det i enkelte tilfeller). Dette har Framinghan-undersøkelsen, som har forsket på hjertersykdommer siden 1948 og kanskje er verdens mest populære kohortstudier, vist. Årsakene til at vi blir fete er mange og sammensatte og dermed trenges et mottakelig sinn og flerdisiplinert arbeidsmiljø.
Naturlige eksperimenter (quasi experiment) viser ofte at positiv økonomisk utvikling i et samfunn følges av økning i overvekt og fedme. Dette fungerer også motsatt, her er noen eksempler.

• Nauru er ett av verdens minste land og hadde verdens rikeste befolkning takket være fosfat fra fugleskitt. De hadde også verdens høyeste andel av fedme.  Etter at fosfatet ble oppbrukt på 1990-tallet gikk landet inn i fattigdom. En upublisert undersøkelse gjort av Monash-universitetet i 2008, viste at fedme og hjertesykdommer også er redusert betraktelig.
• Under den økonomiske krisen på Cuba i 1989 ble det konstatert en forbedring i befolkningens helse. Fedme ble redusert med 50 prosent, hjertesykdommer med 35 prosent, og hjerneslag med 18 prosent, ifølge Amerikansk epidemiologi tidsskrift.
• Blant Pima-indianerne som bor i industrialiserte Arizona, har 70 prosent av alle over 35 år diabetes og 95 prosent av disse er overvektige eller har fedme. Samtidig hadde kun ni prosent diabetes blant de som flyttet til ikke-industrialisert deler av Mexico. Dette til tross for at de hører til samme stamme og har samme genetisk begavelse, ifølge legetidsskiftet Medscape.
• En upublisert undersøkelse gjort her ved St. Olavs Hospital, viser at overvekt og fedme øker betraktelig når innvandrere fra utviklingsland, som for eksampel Ghana, flytter til industrialiserte land som Norge.

Nylig viser det seg også at land som har en mild form for kapitalisme (det vil si har gode sosiale tjenester, som Norge), ikke er så berørt av fedmeepidemien som land med et «hardere» eller mer «egoistisk» system som USA, Storbritannia og Australia.
Vi har så vidt begynt å se virkningene av fedme blant den etnisk norske befolkningen, blant annet gjennom HUNT.

Dette tyder på at det eksisterer en sammenheng mellom økonomisk utvikling/sosial velvære og overvekt/fedme, og viser også at økonomisk velstand ikke alltid er av det gode rent helsemessig.
En artikkel publisert i London Daily Mail viser at husmødre spiste mer på 1950-tallet enn 2000-tallets kvinner, men 1950-tallets kvinner forbrente over 1000 kcal mer enn 2000-tallets kvinner. At dagens kvinner lever lengre enn for 50-60 år siden, skyldes blant annet bedre hygiene, mindre fare for infeksjonssykdommer og bedre medisinsk utstyr.  Dagens kvinner og menn er overvektige blant annet på grunn av mye bruk av motoriserte utstyr.

Budskapet er at overvekt og fedme i et samfunnsperspektiv må betraktes som et signal (som eksempelet kanarifuglen i kullgruven). Den varsler oss om at noe er galt i det moderne industrialiserte miljøet, at vi har passert den fasen der mer penger var ensbetydende med forbedring av helsen. Nå er vi i ferd med å oppleve stadig mer forfall spesielt i de sykdomsutsatte leveår (Disability Adjusted Life Years «DALY»).  

Til vi endrer oppfatningen om at alt skal dreie seg om vedvarende vekst, kan vi neppe regne med å få oppleve redusert fedme (eller klimaendring). Vi må derfor gjøre like mye rengjøring som gjenoppliving.

Har du kommetarer til denne bloggen? Send en epost til blogger Joseph Dennis.

Les flere blogginnlegg fra Joseph Dennis:
«Homo Interneticus - den nye helsepasienten»
«Den kompliserte epidemien»
«Sliter du med motivasjonen? Tenk S.M.A.R.T.»
«Minoriteter mer utsatt for livsstilsykdommer»
«Sykefravær på kryss og tvers»
«Vi må se andre veier»