På onsdag offentliggjorde European Science Foundation dokumentet: «Implementation of Medical Research in Clinical Practice». Offentliggjøringen skjedde i Berlin på et møte arrangert av European Medical Research Councils i lokalene til European School of Management and Technology.
Jeg har skrevet tidligere om dette arbeidet. Siden jeg har vært medansvarlig i utarbeidelsen av dokumentet, så er dette et tema jeg har hatt et nært forhold til de to siste årene. Derfor var det hyggelig å registrere at arbeidet som er gjort ble godt mottatt. Allikevel er det nå det egentlig begynner. Hvordan skal vi lykkes i at anbefalingene blir fulgt opp slik at pasientbehandlingen blir bedre i Europa og verden for øvrig?
Det høres kanskje enkelt ut å få omgjort resultatene av medisinsk forskning til ny klinisk praksis. Virkeligheten er ofte en annen. Jeg så tall fra en kanadisk kollega som mente å ha dokumentasjon på at 30-45 prosent av pasientene ikke får den best dokumenterte behandlingen og kanskje så mange som 20-25 prosent av pasientene får unødvendig behandling som også kan være skadelig.
Samtidig finnes det medisinsk forskning som ikke er god nok. Det kan være at studiene er planlagt med for få deltakere eller at designet av studiene er feil. I noen tilfeller startes nye studier uten at det undersøkes om problemstillingene er besvart tidligere.
På den andre siden finnes det mange gode studier som bidrar til å bedre pasientbehandlingen. Bedringen av overlevelse og økt livskvalitet ved ulike alvorlige sykdommer, viser også at resultatene tas i bruk. Den signifikante økningen i forventet levealder de seinere årene skyldes ikke minst resultatene av medisinsk forskning som tas i bruk til beste for pasientene, men det er fortsatt store forskjeller mellom land og innen de ulike landene.
Vi kan derfor bli bedre til å bruke resultatene av forskningen, vi kan fjerne behandling som ikke er godt dokumentert og vi kan bidra til at alle pasientene får riktig behandling.
I dokumentet «Implementation of Medical Research in Clinical Practice» foreslås det tiltak som vil påvirke hele kjeden fra bedre forskningsstudier til at resultatene tas i bruk for å bedre pasientbehandlingen. Det er ingen tvil om at utdanningsinstitusjonene må spille en viktig rolle. Vi utdanner de nye helsearbeiderne som må lære seg å vektlegge kunnskapsbasert behandling, men også hvordan man kan kontinuerlig bedre kvaliteten av behandlingen og tenke pasientsikkerhet.
Det avgjørende er nok at pasientene settes i førersetet. De må ha innflytelse på alt fra hva vi prioriterer å forske på ved ulike sykdommer til hvordan vi tar i bruk ny kunnskap. Det lages retningslinjer for hvordan ulike sykdommer skal behandles, men det lages ikke nødvendigvis retningslinjer som kan forstås av pasientene.
Tilsvarende har leger i primærhelsetjenesten hatt en for liten rolle i dette arbeidet. I en del europeiske land er det mindre forståelse for at retningslinjer skal utarbeides i en multidisiplinær setting hvor også allmennpraktikerne har en sentral rolle.
Vi må helt klart oversette dette dokumentet eller deler av dokumentet til norsk. I mellomtiden kan du lese de ti anbefalingene fra dette arbeidet på engelsk. Jeg håper at du ser viktigheten av at vi skal lykkes i å følge opp arbeidet.
De ti anbefalingene i rapporten:
1. Strengthen European work, collaboration on, coordination in and funding of systematic reviews of existing evidence, comparative effectiveness research, health technology assessment, and clinical practice guidelines.
2. Foster transparency and require evidence on comparative effectiveness and costs of drugs and other new technologies to demonstrate added value before approval.
3. Improve education and training of and career structure for health professionals.
4. When relevant, inform patients and the public about prioritization, funding, planning, conduct and reporting of clinical comparative effectiveness research and evidence-based medicine.
5. Support and facilitate methodologically sound high-quality clinical research inspired by gaps and uncertainties identified in systematic reviews that answers the needs of patients, health professionals and society.
6. Promote rigorous reporting of all clinical studies.
7. Strengthen shared national and international open access databases on protocols, data, reports, systematic reviews and health technology assessments.
8. Generate, through multidisciplinary teams and with patient involvement, high-quality evidence-based clinical practice guidelines according to common standards and criteria.
9. Implement and improve guidelines in clinical practice through IT tools, audit and feedback, clinical indicators and continuous updates and strengthen the research evidence base for effective implementation strategies.
10. Increase use and implementation of high-quality health technology assessment reports and clinical guidelines in hospitals, primary care and all administrative processes including financing and technologies.
Stig Slørdahl er aktiv blogger på forskning.no. Hans blogg på Pulsen er samtidig publisert på forskning.no. Der finner du også tidligere bloggposter publisert av Stig Slørdahl.