Kathrine Maaseide og Ingrid Tørlen har bestemt seg for å satse mot å delta i sandvolleyball i OL i London i 2012. I et intervju sier Maaseide at de individuelt er gode nok. Hun sier at utfordringen er å bli gode nok sammen. For å hevde seg er det nødvendig å få 1+1 til å bli mer enn 5, sier de.
Det er veldig stor forskjell på sandvolleyball og sykehusdrift. Men ideen om gevinsten ved god samhandling gjelder. Også for oss som arbeider for at pasientene skal få best mulig behandling på St. Olavs Hospital. Individuell kompetanse på høyt nivå og motivasjon for jobben er nødvendig, men ikke nok. Det som kjennetegner de som lykkes, er at de er gode sammen.
Bedre samhandling er den største muligheten til forbedring i helsevesenet, men har vi en organisasjon som fremmer samhandling?
Vi har meget dyktige og motiverte fagfolk, men helsevesenet preges i dag av for tette skott mellom første- og andrelinjetjenesten så vel som mellom avdelinger og profesjoner internt i sykehusene. Fra undersøkelser vet vi at opplevelsen av dårlig organisering er en av de vanligste årsakene til misnøye hos pasientene. For å bli bedre på dette området, er vår klare strategi å fortsette arbeidet med standardiserte pasientforløp. Det handler om bedre samhandling internt, og med lokalsykehus og kommuner.
8. april i år presenterte helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen det konkrete innholdet i regjeringens samhandlingsreform. Ideen er sterkere forebygging av sykdom, og oppbygging av tilbud ute i kommunene, for å redusere behovet for innleggelser i sykehus.
Startskuddet for reformen går 1. januar 2012. Med det overføres 4,2 milliarder kroner fra staten til kommunene, som med disse midlene får ansvaret for å betale 20 prosent av sykehusregningen for sine innbyggere med definerte indremedisinske diagnoser. Fra sykehusene overføres 560 millioner kroner til kommunene, som fra årsskiftet må betale 4000 kroner per døgn fra første døgn for sine utskrivningsklare pasienter. Kommunene skal også etablere øyeblikkelig hjelp-tilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon gjennom hele døgnet. Tilbudet skal trappes gradvis opp fra 2012 til 2016, og finansieres med reduksjon i sykehusenes rammer.
Jeg støtter mye av tankegangen bak samhandlingsreformen. Idealet må være at vi bruker vår kunnskap, så langt mulig, til å forebygge sykdom og gi pasientene et tilbud på laveste effektive omsorgsnivå. Jeg er imidlertid skeptisk til en del av de virkemidlene som nå tas i bruk fra 2012. De fleste norske kommuner er for små til å ta det ansvaret de får etter den nye lovgivningen. Samtidig flyttes ganske store økonomiske ressurser fra sykehus til kommuner. Dette blir en stor utfordring i vår behandling av budsjett for 2012, og kan representere en risiko for at pasientene samlet sett ikke får et godt nok tilbud.
Kvalitet i pasientbehandlingen må komme først, og det blir viktig å forsøke å unngå nedbygging av tilbud før nye er etablert. Det kan bli vanskelig slik denne reformen nå er designet. Vi vil i løpet av året arbeide mye med disse spørsmålene gjennom å inngå samarbeidsavtaler med alle kommunene i vårt nedslagsfelt.
God påske!
Les flere blogginnglegg fra Nils Kvernmo:
«Hva er arbeidsmiljøloven verd?»
«Hva er resultatet for 2010?»
«Nullvisjonen er herved erklært!»
«Ønsker oss ikke tilbake»
«Vi må øve mye»
«Kvaliteten i hverdagen»
«Hva betyr St. Olavs omdømme?»
«Når er det nok?»