Gitt dagens inntektssystem, er fete pasienter god nok butikk?

Folkehelsen er ingen konstant, men vil alltid være i endring. I et fugleperspektiv har helsevesenet vist evne til å følge etter.
Men står man først oppe i situasjonen, innser man at det tar tid å bygge kunnskap og tilpasse organisasjoner til nye sykdomsbilder. Denne tregheten i systemene er selvsagt tung å stå i, men slik må det nødvendigvis også være. Aksjon – reaksjon.

Ett slikt eksempel er overvekt og fedme. Den voluminøse kroppen er i ferd med å endres fra å være kun et bifunn ved hjerte- eller diabetespasienten, til å bli en indikasjon for behandling i seg selv. Dette utfordrer oss både moralsk, kunnskapsmessig , og organisatorisk så vel som økonomisk:
Gitt dagens inntektssystem, er fete pasienter god nok butikk?

Endring av livsstil – og med det forebygging og behandling av høyt blodtrykk, dårlig regulert diabetes, infarkter, kreft og infertilitet – er en av disse nye oppgavene helsevesenet har fått. Men lar det seg gjøre innen dagens rammer? Et eksempel er bariatrisk kirurgi eller fedmeoperasjoner. DRG gjenspeiler i dette tilfellet ikke de reelle kostnadene ved et slikt inngrep og operasjoner går dermed med tap. Kanskje ikke så alvorlig for en småskala virksomhet gitt at noe annet også gikk i pluss, men hva nå som produksjonen skal øke? Gitt at DRG ikke justeres, øker jo da også underskuddene.

Mens det er lett å estimere både utgifter og effekter av en fedmeoperasjon, er det litt mer uklart å beregne disse aspektene ved tverrfaglig utredning og ikke-kirurgisk behandling av samme pasientgruppe. I somatikken er det ofte slik at en prosedyre gjerne innebærer å medisinere, skjære eller stikke pasienten. Slike prosedyrer gir også inntekter. Fedmefeltets prosedyrer er imidlertid gjerne noninvasive og har mye til felles med virksomhet som sorterer under psykiatrien.

Ikke bare er prosedyrene våre verdiløse, men delvis også klinikerne. Etter at Helsedirektoratet omsider tok til vettet kan sykepleiere i poliklinikk igjen kreve egenandel. Med tanke på det viktige arbeidet de gjør i utredning, behandling og oppfølging skulle det bare mangle. Men tilbake står den kliniske ernæringsfysiologen (KEF) som et eneste rødt minus i regnskapet. Kanskje det forklarer at et universitetssykehus av vår størrelse kun har 5,75 KEF-årsverk? Eller er det rett og slett at vi ikke tror de har noe å tilby kvalme kreftpasienter, anorektiske eldre, Crohn-pasientene eller mine egne, de overvektige? Begge foreslåtte forklaringer burde skremme.

En annen kompetanse integrert i Obesitaspoliklinikken – og som trolig også flere somatiske avdelinger kunne hatt behov for – er psykologen. Hvorfor skal det være slik at en psykolog ansatt i somatikken ikke skal kunne gi samme inntjening som en psykolog ansatt i psykiatrien? Når hodet en gang også henger på de overvektige kroppene og man innser at det er der mye sitter, hvorfor skal ikke vi, i en tverrfaglig klinikk, gies like forutsetninger for å nøste i traumer og spiseforstyrrelser når dette er avgjørende for behandlingsvalg og –effekt? Om vi derimot skal tenke i tradisjonelle bokser, eller tuer, har for øvrig psykiatrien heller ikke kapasitet til å ta imot våre pasienter om vi skulle sende problemene videre. Løsningen blir å integrere kompetansen der pasienten er.

Å utvikle et fagfelt innebærer til en viss grad å tilpasse seg eksisterende systemer. Samtidig påhviler det ledelsen et ansvar å signalisere til myndighetene når selve rammene bør revideres. Et naturlig første steg på veien er at vi, klinikerne, dokumenterer egen virksomhet. Hva fedmefeltet angår, gir eksisterende (verdiløse) prosedyrekoder en god mulighet til dette. Obesitaspoliklinikken reviderer derfor i disse dager legelappen til å inkludere prosedyrekoder som i en tellekantverden kan formidle hva vi faktisk gjør med pasientene.

For andre enheter som enten jobber tverrfaglig eller intervenerer mot folks livsstil, kan det være av interesse å lese HRRP-kodene (prosedyrekodene for habilitering, rehabilitering, rusbehandling og psykiatri). Og kanskje får de en prislapp også en gang?

Har du innspill til denne bloggen? Send en epost til blogger Magnus Strømmen.

Les flere blogginnlegg fra Magnus Strømmen:
«Er slankepiller rabbas nye tilbehør?»

Publisert mandag 1. mars 2010 2010 klokken 07.47.