God vakt med smartere jobbing!?

Jeg har klokkertro på at det er den beste måte å oppnå resultater på, og jeg håper derfor at jeg slipper å grynte mye. Den store utfordringen foretaket vårt nå står overfor kan imidlertid vanskelig kommenteres uten noen hjertesukk og grynt.

Kravet om innsparing rimer ikke med Arbeidstilsynets varsel om følgende pålegg; å sørge for balanse mellom oppgaver og ressurser. Har ledelsen og ansatte samme virkelighetsoppfatning? Er virkeligheten lik over alt?
Poenget er at organisasjonen har et problem som den må gjøre noe med, slik at Arbeidsmiljølovens formål om helsefremmende arbeidsplasser kan oppfylles, også for ansatte i helsevesenet. Kanskje viser det seg at problemet ikke er til stede over alt. Men tro ikke at Arbeidstilsynets avsløring ikke har rot i virkeligheten!

Hele organisasjonen må gjøre en kartlegging for å finne ut om det er samsvar mellom oppgaver og ressurser. For å komme i balanse må det vurderes om det er arbeidsoppgaver kan endres. Og ikke minst; er det rett person på rett sted. Kanskje vil det vise seg at enkelte oppgaver kan eller må bortfalle?

Det risikovurderes og analyseres og kalkuleres og diskuteres for å finne ut hvor det kan spares. Det gode som kan kommet ut av denne prosessen er at alle faktisk får bedre og mer oversiktlige arbeidsprosesser, og dermed en bedre arbeidshverdag. Gode arbeidsforhold for ansatte vil også komme pasienten til gode, gjennom bedre kvalitet og mer effektive pasientforløp. I stedet virker det som om risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse) kun gjøres fordi det er kommet et pålegg om det, og ikke fordi det vil være smart.

Ledelsen har allerede bestemt seg, klinikkene har fått i oppdrag å nedbemanne med x antall årsverk. Men det var før risikovurderingene startet. Nå vurderes risiko i stor grad, men likevel står klinikkene fast ved å kutte samme antall årsverk, uansett hva resultatet av ROS blir. Hvordan vil de forsvare å nedbemanne der ROS-analyser viser at det ikke er å anbefale? Og om man velger å ikke nedbemanne fordi det viser seg for risikofylt, hva da? Da får vi Helse Midt-Norge på nakken, og Helseministeren etter hvert, enten det blir Bjarne Håkon Hanssen eller en annen. For mer penger, det får vi ikke. Hva blir da løsningen? Det finnes nok flere muligheter til å komme i mål. Gode forslag mottas med takk!

Uansett hva man kommer fram til, må det være en forutsetning at bruk av overtid og mertid reduseres kraftig og at huller i turnuser tettes før en eventuell nedbemanning skjer. Hvis færre hoder skal løse flere oppgaver virker det sannsynlig at noen må løpe fortere og gjøre mer.
Men ledelsen sier at vi ikke skal jobbe fortere eller mer, men at vi skal jobbe smartere. Det ble sagt i forrige innsparingsrunde også, men hvor smarte kan vi egentlig bli?

Har du innspill til denne bloggen? Send epost til blogger Anne Berit Lund.