Den norske staten bruker uproporsjonalt mye penger på å behandle i stedet for å forebygge, og det er et samfunnsproblem i et rikt land som Norge.
Del
Norge er det mest velstående og lykkeligste landet i verden, ifølge en undersøkelse gjort av Legatum Instituttet i 110 land. Det betyr at Norge er det beste landet å bo i. For å komme til denne konklusjonen gjorde Legatum Instituttet en undersøkelse som inkluderer 89 spørsmål som til slutt ble samlet i åtte kategorier. La oss se nærmere på de åtte kategoriene ved å bruke Norge, Ghana og USA som eksempler i tabellen litt lenger ned.
Norge er på økonomitoppen i verden, og befolkningen er meget tilfreds med sin levestandard. Norge er også blant de beste når gjelder fremmedaksept, ytringsfrihet, å være ureligiøse, valgfrihet og redusert hard kriminalitet. Nordmenn er nest best i verden når det gjelder størrelsen på helsebudsjettet med 5000 USD målt på kjøpekraftparitet (PPP - Purchasing Power Party), og vi har høy helsejustert forventet levealder på 72 år (10. plass). Norge ligger også over gjennomsittet når det gjelder sykehussenger. Videre tyder analysen på at den norske stat har et meget godt trygdesystem. Det ser ut som om utviklingen når det gjelder økende fedme eller overvekt, også er positiv. Dette er altså noen av faktorene som gjør Norge best å bo i.
La oss se på helse igjen. 5, 7 prosent av befolkningen i Norge er underernært (60. plass). Norge ligger også overraskende lavt når det gjelder folkehelseutviklingsarbeid (59. plass), til tross for det gode helsebudsjettet. Det er også konstatert at Norge ligger 20 år tilbake når det gjelder folkehelseutviklingsarbeid i forhold til dagens standard. Ifølge HUNT er 70 % av nordmenn overvektige eller har fedme, og det øker. Med enkel matematikk betyr det at hele 8 av 10 nordmenn er feilernært. Dette er ikke overraskende, forskning publisert på Pubmed og annen forskning i Australia har også vist at 8 av 10 sykdomshenvendelser til lege er relatert til livsstil. Dette tyder på at den norske staten bruker uproporsjonalt mye penger på å behandle i stedet for å forebygge. Dette er derfor et samfunnsproblem i et rikt land som Norge.
Det er andre måter å tjene penger på. I sammenligningen mellom behandling og forebygging, så er det omtrent 27 – 30 ganger billigere å forebygge en risikofaktor til sykdom i forhold til å behandle den. Forebygging lønner seg. Samfunnsmessig kan det bli enda billigere. Samtidig kan vi spare miljøet med letting av nye, skadelige finansieringskilder i naturen.I USA har de satt i gang omfattende prosjekter innen hjertesykdommer, kreft, diabetes og røyking for å spre informasjon som lærer befolkningen om effekten av helsefremmende livsstil. Dette har Obama gjort etter at de klarte å redusere kronisk hjertedødelighet med 5, 4 prosent, hjerte-karsykdommer med 7, 4 prosent og dødelighet og forekomst av sykdom relatert til tobakksrøyking med 7, 1 prosent.
Som den berømte franske forfatteren og kritikeren Marcel Proust (1934) skrev - «den ekte oppdagelsesreisen består ikke i å søke nye land, men å se med nye øyne». Vi kan for eksempel:
1. Øke kunnskapsnivået blant medisinske studenter og praktiserende helsepersonell når det gjelder forebygging av livsstilssykdommer og assistanse av personer som er rammet av livsstilsykdommer for at de skal kunne bli selvhjelpende.
2. Anvende politisk press og forståelse angående betydningen av lover og forskrifter til miljørelaterte sykdommer.
3. Omfordeling av ressurser med fokus på økende aktiv forebygging.
4. Restrukturere folkehelsen ved bruk av metoder som fremmer bedre helse og reduserer livsstils- og miljørelaterte årsaker til sykdom.
5. Skaffe bedre sekundærprevensjon (forebyggende) for tjenestene som har med kroniske sykdommer å gjøre.
6. Øke bevisstgjøring av livsstil og lære om årsakene til kronisk sykdom i samfunnet.
7. Redusere alminnelig forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer.
8. Finne hovedårsakene til livsstilsrelaterte helseproblemer.
Det er viktig å være klar over at helsefremmende livsstil også er medisin.
Les flere blogginnlegg fra Joseph Dennis:
«Ti bud for en bedre helse»
«Fedmeplaneten»
«Homo Interneticus - den nye helsepasienten»
«Den kompliserte epidemien»
«Sliter du med motivasjonen? Tenk S.M.A.R.T.»
«Minoriteter mer utsatt for livsstilssykdommer»
«Sykefravær på kryss og tvers»
«Vi må se andre veier»
Har du lyst til å blogge på Pulsen? Da vil vi gjerne komme i kontakt med deg.
Du må være ansatt ved St. Olavs Hospital, eller ha offisiell tilknytning til sykehuset.
Send epost til Frode Nikolaisen for å avtale et uforpliktende møte. |